Halvparten av dokumentene var tidligere hemmeligstemplet av FBI og CIA.

Men mytene om små og store konspirasjoner — at den antatte drapsmannen Lee Harvey Oswald bare var et nyttig redskap da han avfyrte de drepende skuddene i Dallas 22. november 1963 - lever videre.

Ingen bør forundres om det i tilknytning til førtiårsdagen for en av de dystre begivenheter i nyere amerikansk historie dukker opp nye spekulasjoner, eller tørkes støv av gamle. Kanskje aller helst det, for skal vi dømme etter de omfangsrike og til dels detaljerte konspirasjonsteoriene som har vært lansert, nærmest fra dag 1, er det fleste varianter uttømt.

Men skulle det nå være riktig at Warren-kommisjonen tok feil:

Da har vi å gjøre med det perfekte drap.

Den amerikanske drømmen

— Vi har nok å gjøre med at amerikanere er et paranoid folkeslag som elsker myter. Og det at John F. Kennedy var en person som av mange ble oppfattet som selve personifiseringen av den amerikanske drømmen, led en tragisk død i ung alder, sier førsteamanuensis Ole O. Moen ved Institutt for britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo.

— Jeg tør hevde at de færreste som vokste opp på den tiden var upåvirket av Kennedy. Han var selve antitesen på en amerikansk etterkrigstoppolitiker. Husk at han overtok etter en aldrende og hjertesyk Dwight D. Eisenhower som foretrakk golf fremfor politikk. Inn kommer John F. Kennedy - ung og rik, brunbarket og tilsynelatende frisk, en vakker kone, progressiv og kraftfull. Raskt ble han en mediehelt, ikke minst fordi han fulgte opp arven etter Franklin D. Roosevelt ved å gi pressen en følelse av å bli tatt på alvor. I motsetning til både Harry S. Truman og Eisenhower holdt han ikke mediene på mer enn armlengdes avstand. God hjelp hadde han også av at fjernsynet virkelig var i ferd med å bli et massemedium, påpeker Moen.

Stemmesanking

John F. Kennedy kom til «fiendeland» den fatale fredagen i november 1963.

Han vant med rundt 40.000 stemmer over Richard M. Nixon i Texas under presidentvalget i 1960. Men nå hadde republikanerne skaffet seg et forsprang. Nominasjonsvalget foran 1964-valget nærmet seg, og Kennedy var fullt på det rene med at han var avhengig av demokratenes stemmer fra Texas for å bli renominert. Og Kennedy ønsket gjenvalg. Han var overbevist om at han, i likhet med Theodore Roosevelt, ville se mer konkrete resultater av sin politikk i den andre valgperioden.

Men mange texanere mente at Kennedy var for ettergivende overfor Sovjetunionen i Den kalde krigen. Under en lunsj i Det hvite hus ble han direkte skjelt ut av utgiveren av Dallas Morning News, E. M. Dealey, som hevdet at presidenten ledet en regjering med «svake søstre». Dealey mente at USA trengte «en mann på hesteryggen» for å håndtere trusselen fra Sovjetunionen.

«Mange i Texas og i sørvest mener at du rir på trehjulssykkelen til Caroline», skal Dealey ha sagt, ifølge historikeren Robert Dallek i den ferske Kennedy-biografien «An Unfinished Life».

Ville droppe Dallas-besøk

I november 1963 var tiden kommet til å møte texanerne på hjemmebane - det var en 48 timers rundreise med fly og bil; San Antonio, Houston, Dallas, Fort Worth.

Velkomsten til Dallas var ikke akkurat vennligsinnet: En annonse med sørgerand i Dallas Morning News fra den ultrakonservative John Birch-klubben. Der ble presidenten anklaget for å være ettergivende overfor kommunismen, mens han tillot broren (justisminister Robert F. Kennedy) å etterforske og tiltale lojale amerikanere som kritiserte regjeringen. Annonsen antydet at Kennedy var kommunistvennlig.

Bare dager tidligere hadde et fremstående John Birch-medlem fra Dallas i et intervju sagt at «Kennedy er en belastning for den frie verden».

Dette oppfattet Kennedy-medarbeidere som en trussel og ville droppe besøket i Dallas. Presidenten motsatte seg dette på det sterkeste.

Hemmelighetskremmeriet

Førti år etter lever mytene om drapet på John F. Kennedy videre. Selv om den offisielle granskningskommisjonen etter ti måneders arbeid konkluderte med at Lee Harvey Oswald hadde operert alene.

Mye av årsaken til tvilen tilskrives at Warren-kommisjonen, oppkalt etter den norskættede formannen - høyesterettsjustitiarius Earl Warren - gjorde mye av arbeidet bak lukkede dører, og at mye av dokumentasjonen ble besluttet holdt hemmelig i mange år fremover.

Bedre ble det ikke da det ble gjort nye granskinger av andre føderale myndigheter. Den viktigste ble gjort av en spesiell komité nedsatt av Representantenes hus i Kongressen. I 1979 konkluderte den med at det var sannsynlig at det var en sammensvergelse som sto bak drapet på presidenten. Grunnlagsmaterialet ble stemplet hemmelig til 2029.

I 1991 kom filmregissøren Oliver Stone med sin populærversjon av drapet. Her ble det hevdet at en sammensvergelse av agenter fra det føderale politiet (FBI), etterretningsorganisasjonen CIA og militære sto bak drapet. Filmen var i hovedsak et fantasiprodukt, men konklusjonen var korrekt: Den spesielle Kongresskomiteen hadde laget en provoserende rapport der størsteparten av dokumentasjonen var hemmeligstemplet. Stones påstand: Det amerikanske samfunnet kan ikke stole på offisielle granskinger når konklusjonen gjøres i hemmelighet.

Resultatet ble at Kongressen i 1992 vedtok en lov som frigav det graderte materialet fra tidligere granskinger: The President John F. Kennedy Assassination Records Collection Act of 1992.

Målet var å gjenopprette tilliten til og troverdigheten til offentlige myndigheter.

Mytene lever videre

Styringsgruppen for loven avsluttet sitt arbeid i september 1998. Mer enn fire millioner dokumentsider er plassert offentlig tilgjengelige i Nasjonalarkivet, av dette er store mengder tidligere hemmeligstemplet.

Sluttrapporten er spennende lesning. Den antyder ingen konspirasjon. Men den forteller at det fortsatt finnes materiale, ikke minst på private hender, som ikke er frigitt. En av dem som har vært lite samarbeidsvillig, er presidentdatteren Caroline Kennedy som ikke har villet åpne papirene etter moren. Her ligger materiale som antas å være av interesse, ikke minst om hendelsene etter attentatet. Men dette er klausulert lukket i 100 år.

Og dermed kan mytene leve videre. På internettsiden verismus101/conspiracy.htm kan man hente ut 32 tettskrevne A4-sider om store og små konspirasjonsteorier:

Fra storkonspirasjonen (FBI, CIA og militære) via mafiakomplott og Fidel Castro til KGB og Lyndon B. Johnson. For ikke å snakke om at også Prescott Bush, bestefar til dagens president, får en anklagende pekefinger rettet mot seg.

<b>SKUTT PÅ KLOSS HOLD:</b> Her blir Lee Harvey Oswald skutt og drept av Jack Ruby under overføring fra byfengselet til distriktsfengselet - bare kort tid etter at Oswald er blitt siktet for drapet på president John F. Kennedy. Attentatet ble filmet av en lokal tv-stasjon. ARKIVFOTO: BOB JACKSON, DALLAS TIMES-HERALD
<b>DE DØDELIGE SKUDDENE:</b> Dette noe uskarpe originalbildet viser en sikkerhetsvakt som kaster seg frem mot president John F. Kennedy sekunder etter at de dødelige skuddene har falt i Dallas i 1963. ARKIVFOTO: NTB