Du og jeg bor på planeten Jorden, nummer tre i rekkefølge fra Solen. Jorden ble dannet for ca. 4,54 milliarder år siden. Vi er i dag 7,2 milliarder mennesker på kloden vår — og vi lever her sammen med ca. 8.7 millioner andre arter.

Men når oppsto livet på Jorden? Det er et spørsmål det er langt vanskeligere å svare på, skriver Aftenposten.no.

Tøff tilblivelse

Solsystemet vårt ble dannet for 4,6 milliarder år siden da en gigantisk sky av gass- og støvpartikler kollapset av sin egen gravitasjon. Solen ble antent, og planeter ble dannet av stein og støv som klumpet seg sammen i stadig større formasjoner.

Den første tiden i Jordens historie - fra dannelsen til for ca. 3,8 milliarder år siden - kalles hadeikum. Tiden har fått navn etter Hades, underverdenen i gresk mytologi. Og Hades var ikke et godt sted for liv.

Tidlig i hadeikum ble Jorden bombardert av meteorer og kometer. Det gikk lang tid før planeten var såpass nedkjølt at den dannet en skorpe. Nå tyder imidlertid nye funn i Australia på at Jorden tidligere enn antatt, allerede etter ca. 100 millioner år, kan ha blitt såpass nedkjølt at en fast skorpe kan ha dannet seg, og dermed muligheten for overflatevann - og liv.

Det er tidsskriftet Nature Geoscience som i sin februarutgave omtaler funnet av zirkonkrystaller fra området Jack Hills i Australia. Zirkon er et silikatmineral, så hardt at det brukes som edelsten. Zirkon inneholder uran, og uran er et radioaktivt grunnstoff som over tid brytes ned til bly. Alderen kan derfor anslås ved å undersøke forholdet mellom bly og uran. Denne og andre metoder ble brukt for å anslå alderen til zirkonkrystallene fra Australia. De viste at de aller eldste krystallene var hele 4,375 milliarder år gamle. Det vil si at de ble dannet «bare» 165 millioner år etter at Jorden ble dannet.

Ukjent når livet oppsto

Oppslagsverk pleier å si at det eldste spor etter liv på Jorden er minst 3,5 milliarder år gammelt.

«Allerede i de eldste kjente sedimentære bergarter på Jorden, 3-3,5 milliarder år gamle, er det kjent små, kuleformede dannelser, som er tolket som fossile bakterier og blågrønnbakterier», skriver for eksempel Store norske leksikon. De nye funnene i Australia gir ikke noe bevis for at livet på Jorden oppsto før disse fossile bakteriene, men de endrer tidspunktet for når forutsetningene for liv var til stede.

– Zirkonene viser oss at forholdene på den unge kloden var mer lik Jorden slik vi kjenner den i dag. Det var ikke et ugjestmildt sted, mener John Valley, geokjemiker ved Wisconsin-universitetet. Han er en av forfatterne av studien som ble publisert i Nature Geoscience.

Tidligere studier av zirkoner fra Jack Hills-området tyder på at de kommer fra vannrike og granittlignende steiner, ifølge LiveScience.com.

Kom livet fra rommet?

Forutsetningene for at liv oppsto på Jorden kan altså ha vært til stede allerede 165 millioner år etter at planeten ble dannet. Men det finnes også teorier som tilsier at livet slett ikke oppsto på Jorden, men at liv – eller i alle fall mange av livets viktige byggesteiner - kom hit fra verdensrommet med meteorer og kometer som slo ned mens kloden var ung.

Det er imidlertid til nå ikke påvist livsformer, eller bevis for tidligere livsformer, noe annet sted enn på vår egen planet. Forskerne mente lenge at den mest opplagte kandidaten for liv i vårt solsystem, ved siden av Jorden, var Mars. I dag retter oppmerksomheten seg mer og mer mot de såkalte ismånene rundt planeten Saturn. Månene er dekket av is, men har antagelig enorme hav av flytende vann under isen.

Også utenfor vårt eget solsystem letes det etter liv. Det er påvist nesten 2000 planeter - eksoplaneter - i bane rundt andre stjerner i vår galakse, og mange av dem ligger i det forskerne kaller beboelig sone - det vil si i en avstand fra stjernen sin som tilsier at det kan finnes flytender vann der.