ATLE ANDERSSON

— Se, her er Indias smarteste hoder, smiler Y.C. Roy.

Den geskjeftige talentutvikleren tar BT med inn i store auditorium på Wipro-campus. De unge IT-hodene smiler blygt etter Roys skrytesalve fra podiet.

— Vi har vært heldige, sier Dibakar Dasgupta (26) beskjedent.

Den indiske talentbrønnen er nesten bunnløs. Landet utdanner 300.000 ingeniører og en en million naturvitere årlig. Wipro rekrutterer på øverste hylle.

— Det aller viktigste er å forme de som begynner, alle skal bli en del av Wipro-kulturen, sier Deepak Rajiven.

Overalt henger det plakater med påminnelsen: «We promise to serve our customer with integrity, through innov a tive, value for money solutions, by appl y ing thought day after day».

Syke amerikanere

Og Wipro, som er kåret til det mest oppfinnsomme av de indiske service-konglomeratene, pønsker stadig ut nye konsepter. Det siste innen outsourcingstjenester fra Wipro og andre indiske selskaper, er analyser av alt fra EKG-prøver til røntgenbilder.

— Helsepersonell i USA sender røntgenbilder med e-post til våre leger og radiografer. De ser på bildene og skriver en vurdering. Neste morgen kan pasienten få diagnosen på legekontoret eller sykehuset i USA. Kjapt, og mye billigere, sier Sudip Banerjee, president i Wipro Enterprise Solutions.

Sammen med de jevngamle kollegene Nidhi og Dipankar, nyter Dibakar en stille halvtime i det tomme amfiteateret der Microsoft-guru og Wipro-kunde Bill Gates nylig holdt peptalk. Wipro-campus er en stille oase med springvann, velfriserte plener og skulpturer. En godt bevoktet og nesten selvforsynt øy, godt isolert fra den frenetiske larmen og de særegne luktene i det kaotiske indiske gatebildet.

Telefonetikette

Dibakar og vennene begynte i Wipro for to år siden. De er ugifte, bor sammen i en sentrumsleilighet og stikker gjerne på pub eller kaffebar etter arbeidstid. En tilværelse omtrent som i et vanlig ungdommelig bofellesskap på Nygårdshøyden eller Fjellsiden. Viktigste forskjellen er at Dibakar og vennene ikke har studert sosialantropologi eller medievitenskap, som mange av sine norske jevnaldrende. De valgte realfag og ble ingeniører i den fremrykkende indiske høykompetanse-hæren.

Indiske ungdommer kjemper hardt for å vinne innpass på de store IT-flaggskipene. De som passerer nåløyet etter intervjurunder og tester, må gjennom den obligatoriske Wipro-skolen. Her lærer de alt fra god telefonetikette og prosjektstyring til kunsten å motta negative tilbakemeldinger. Opptil 1500 rekrutter er daglig innom kurssenteret der opplæring i japanske hilse-ritualer og amerikansk uttale også er på kursprogrammet. Senteret har multimedie-hjelpemidler som ville gjort de fleste norske universitetsledere grønne av misunnelse.

Fra såpe til software

Hver uke kommer utsendinger fra tyve-tredve selskaper fra hele verden til Wipro-høyborgen i utkanten av Bangalore, Indias teknologihovedstad. Flaggene som vaier foran selskapets gigantiske bygningskompleks i Electronic City viser at denne dagen er det selskaper fra USA, Japan og Storbritannia som har latt seg friste. Wipros lokkemat er kompetent arbeidskraft til en billig penge. Bare fantasien setter grenser for hvilke tjenester som kan settes ut, mener selskapets eierguru Azim Premji.

Da han overtok Wipro som 21-åring i 1966, drev familiebedriften med såpekoking og matolje-produksjon. I dag er Premji god for 60 milliarder kroner. Formuen er bygget på billig, indisk hjernekraft og moderne kommunikasjonsteknologi. Wipro er blitt et av fyrtårnene i Indias forvandling til en høyteknologisk supermakt. Premji er utropt til en av verdens ti mest innflytelsesrike milliardærer av tidsskriftet Forbes.

Liksom-navn

Selskapet opererer globalt, har langtidskontrakter med hundrevis av virksomheter over hele kloden.

— Nå passerer vi snart 36.000 ansatte. De siste tre månedene har vi rekruttert 5000 nye, men hadde en halv million søkere, forteller Deepak Rajiven, marketing-direktør i Wipro Technologies.

De ansatte på Wipros ringesentre reserverer flybilletter og hjelper amerikanere og europeere som har glemt passordet til pc-en. Stemmene i andre enden presenterer seg gjerne som «Peter» eller «Sarah», men heter i virkeligheten Prakash eller Shanti.

— Så lenge liksom-navnene begynner med samme bokstav som de virkelige navnene, er det greit, smiler Deepak Rajiven.

«Alle er vinnere»

Selskaper som Wipro er uglesett blant mange i Vesten, særlig i USA der hundretusenvis av jobber alt er forsvunnet til lavkostland som India og Kina.

Wipro-eier Azim Premji mener outsourcing skaper vinnere, både i øst og vest:

Når bedrifter får frigjort ressurser hjemme gjennom outsourcing, blir de mer konkurransedyktige og kan vokse. Og når de vokser, skaper de jobber. Premji støtter seg til en undersøkelse fra konsulentfirmaet McKinsey. Den forteller at for hver dollar USA outsourcer til India, får amerikanerne 1,14 dollar igjen i form av kostnadsreduksjoner og andre gevinster.

Globaliseringstilhengere som Premji viderefører argumentet: Når kjøpekraften i India øker, skaper det igjen nye markeder for næringslivet i Norge og andre land.

Hemmelighetskremmeri

Wipro har avleggere i de fleste av Indias millionbyer og har fingrene borti nesten alt. De tar forsikringssaker på andre kanter av kloden, fører regnskap, beregner skattetrekk og gjør finansielle analyser for utenlandske selskaper. Selskapet driver produktdesign, tar hånd om innkjøpskontrakter på vegne av klientene, utvikler programvare og driver IT-ledelse. Porteføljen teller hundrevis av selskaper fra store deler av verden.

— Vi har som politikk å ikke navngi klientene våre, sier Deepak Rajiven.

Derfor får vi ikke ta bilder av dataskjermer som avslører bedriftslogoer. Giganter som Microsoft og Nokia vedkjenner seg forholdet til Wipro, men mange andre går på gummisåler. De vil nødig ha blest rundt flyttingen av tjenester og arbeidsplasser til India. Outsourcingen er politisk dynamitt. Ikke minst i USA, der flyttebølgen var hett tema i den siste presidentvalgkampen.

Krigsrom

I ett av tårnene på Wipro-campus ligger Global Command Centre. Vi må pent nøye oss med å bivåne operasjonene fra utsiden av en glassvegg. De ansatte må avlegge fingeravtrykk elektronisk hver gang de skal inn i dette aller helligste.

— Dette er et høysensitivt område, forklarer Deepak.

Det eneste som avsløres er at IT-ekspertene jobber for et britisk konsern med 15.000 ansatte. Ni høyprofilerte internasjonale selskaper har satt ut driftingen av hele IT-funksjonen til Wipro. De ansatte overvåker og får fart på trege nettverk, sikrer backupsystemer, fjerner plagsomme virus, kort sagt alt som trengs for at ikke kommunikasjons-nervesentrene skal bryte sammen hos klientene på andre siden av kloden. Et alarmsystem på veggen angir fare, fra advarsel til rødglødende kritisk.

Når situasjonen er akutt, samles krisestaben i «War Room». Det er sånn vi forestiller oss de indre gemakker i Pentagon.

— Vi får bonus hvis kundene er mer 95 prosent fornøyde, og det er de nesten alltid, smiler operasjonssjef Sudhan Naik. Wipro er ett av av en håndfull selskaper globalt som ifølge internasjonale ratinger nesten aldri begår feil og alltid leverer til rett tid.

Hjelper skatteetaten

Når nøden er stor, er ikke alltid hjelpen nærmest. Det norske Skattedirektoratet bruker også IT-arbeidskraft fra Wipro. Skattemyndighetene måtte til India for å hente folk som skulle forhindre datakrasj ved tusenårsskiftet.

— Den gang var det mangel på IT-folk i Norge. De indiske ekspertene satt på spisskompetanse og hjalp oss å omprogrammere alle datasystemene, forteller Reidar Nybø, IT-direktør i Skattedirektoratet.

Samarbeidet var så vellykket at det i ettertid ble inngått en fireårig avtale. Nå sørger IT-konsulentene til Wipro for at de ansatte på landets likningskontorer har et vanntett datasystem for behandling av nordmenns selvangivelser.

Nybø sier erfaringene er positive, selv om det er visse språkutfordringer. - Ikke alle nordmenn snakker like godt engelsk, sier han.

GRENSELØST: - Geografi er historie, sier Sudip Banerjee. Amerikanske sykehus sender røntgenbildene til vurdering i India.
TALENT-TETTHET: - Her sitter noen av Indias smarteste ungdommer, ifølge Wipros sjefstalent-utvikler.
EN PLASS I SOLEN: Millioner av unge indere drømmer om jobb i høyteknologiselskapet Wipro. 26-åringene Dibakar Dagupta, Nidhi Bhardwaj og Dipankar Samanta passerte nåløyet.
TEKNOLOGI-OASE: Dette er også India. Toppsjefer fra amerikanske og europeiske selskaper valfarter til Wipro-senteret i Electronic City.
DIGITAL HEMMELIGHET. Kaushik Mukherjee driver produktutvikling for en internasjonal produsent av tv-apparater. Oppdragsgiveren vil være anonym. <br/>Foto: KNUT STRAND