NIELS JÜRGENSEN

Den georgiske presidenten Mikhail Sakasjvili sa nylig til den franske avisen Liberation at «det georgiske folk skulle forberede seg på en snarlig krig med Russland» i konflikten omkring utbryterprovinsen sør-Ossetia. Dagen etter uttrykte han seg litt mer moderat:

«Vi var tett på krig, men nå er den umiddelbare fare over. Vi har trukket våre tropper tilbake fra sør-Ossetia, og vi håper nå på internasjonal støtte».

Sakasjvili har beskyldt Russland for ikke bare å gi våpenhjelp til de separatistiske sør-ossetiske styrker, men også for å delta direkte i de spredte kamphandlingene i det siste mellom sør-ossetere og det georgiske militæret.

Sør-Ossetia og Abkhasia i Georgias nordvestligste hjørne har hatt de facto-selvstendighet siden 1992 etter Sovjetunionens oppløsning, og Sakasjvili ser det som sin historiske misjon å gjenforene landet. Adsjaria nede i det sørvestlige hjørne — hovedsakelig bebodd av muslimske georgiere i motsetning til det øvrige, kristne Georgia - synes under kontroll for Georgia, men rommer store konfliktmuligheter. Russland er interessert i å støtte Adsjarias separatisme spesielt av hensyn til den viktige russiske militærbase i provinsen - tett på NATO-landet Tyrkia. Russiske firmaer har i de siste årene foretatt betydelige investeringer i området.

I første omgang gjelder det Sør-Ossetia og Abkhasien. Sakasjvili vil lære av russerne. Når Russland kan tvinge Tsjetsjenia til å bli i Den Russiske Føderasjon, kan Georgia også tvinge sine separatistiske områder til fortsatt å være en del av Georgia, lyder argumentasjonen.

Sør-osseterne ønsker gjenforening med Nord-Ossetia, som er en del av Den Russiske Føderasjon. Det er imidlertid høyst usannsynlig at Russland vil utfordre internasjonal rett og skade det rimelig gode forholdet til Vesten ved å effektuere Sør-Ossetias ønske om en innlemmelse i Russland. Samtidig synes en løsning, som tilfredsstiller både Russland og Georgia en umulighet.

Abkhasia har ingen historisk tilknytning til Georgia. Det ble under Stalins terrorregime tvunget inn i den daværende, georgiske sovjetrepublikken (diktatorens hjemland) som autonom republikk. Da Abkhasia brøt ut av Georgia etter Sovjetunionens oppløsning, var under en femtedel av områdets innbyggere abkhasere. Siden er over 200.000 georgiere blitt fordrevet til Georgia, og i dag er abkhasene i flertall i sitt eget land. Det store flertall har - som i Sør-Ossetia - russisk statsborgerskap.

Fra internasjonal side beskyldes Sør-Ossetia for å være et smuglerrede. Illegale varer kommer via organisert, russisk kriminalitet over grensen og truer med å underminere georgisk økonomi, hevder Georgia. Som mottrekk forsøker Sakasjvili å bedre den økonomiske situasjonen for innbyggerne i provinsen med bl.a. skattelettelser.

Men spillet rekker langt videre enn en regional konflikt. Bak de offisielle sjakkspillerne - Georgia og Russland - sitter de egentlige spillere: USA, EU og Russland. Regionen har strategisk og økonomisk betydning med oljen som en vesentlig ingrediens. Georgia har i stigende grad vendt seg i retning av USA, som i likhet med EU yter betydelige økonomiske bidrag til det lille, fattige landet.

En oljeledning er i ferd med å bli gravd fra Baku i Aserbajdsjan via Georgia til Tyrkias middelhavskyst for å kunne transportere den aserbajdsjanske oljen fra Kaspihavet utenom Russland. Det vil svekke Russland som en vital leverandør av olje til Vesten og dermed landets globale innflytelse. Det vil være betydningsfullt for USA og en hemsko for Vladimir Putins energiske forsøk på å få Russland tilbake på verdenskartet som en makt som kan stille opp mot USAs globale dominans. Kontroll med den strategisk viktige regionen betyr for USA også at det kan legges økt press på Irak.

Det finnes ingen rask løsning på den georgiske konflikten. Georgierne vil fastholde landets integritet. Sør-osseterne og abkhasene vil ikke avgi sin de facto-selvstendighet. Russland er interessert i å bevare status quo og vil ikke tillate en fullstendig gjeninnlemmelse av de separatistiske områdene i Georgia. Motsatt kan fortsatt separatisme bety at Georgia faller fra hverandre som stat, hvilket kan få uoverskuelige følger av internasjonal karakter i den eksplosive Kaukasus-regionen.

Jyllandsposten/Bergens Tidende