Hun saktner farten, ser på noen blomster, ser på blomstene og på minneplaten på fortauet i krysset mellom Sveavägen og Tunnelgatan. Der står det:

«På denna plats mördades Sveriges statsminister Olof Palme den 28.02.1986.» Det har skjedd igjen. Et mord lammer Sverige.

Det var her det skjedde, da Lisbet og Olof Palme var på vei hjem etter et kinobesøk en sen, kald februarkveld for 17 år siden. En ukjent gjerningsmann rettet en revolver mot Palme og myrdet ham.

En rose for Palme og Lindh

— Det føles riktig å legge en rose her. Jeg har ikke kjøpt rosen, men fant den på et gatehjørne. Den passer bedre her, sier Tom Howland i det han legger blomsten ved minneplaten.

For 17 år siden ble jeg selv sendt til Stockholm for å rapportere om drapet. Jeg minnes mitt besøk på drapsstedet. Et enormt blomster- og lyshav møtte meg. Der sto jeg, sammen med hundrevis av fremmede mennesker, og gråt.

Tårene som presser seg på

Torsdag var jeg tilbake i Stockholm for å skrive om drapet på Anna Lindh, og igjen blir jeg stående i et menneskehav av fremmede, stumt betraktende et hav av blomster. Det skjer bare 500 meter fra Sveavägen, utenfor kjøpesenteret NK i Hamngatan. Portrettet av Palme er ikke mer. Nå er det et portrett av en smilende, flott kvinne på 46 år som er plantet midt i et annet blomsterhav. Og igjen overmannes jeg av følelser. Tårene presser seg frem. Det er felles sorg, ikke bare i Stockholm, men i Norden, i Europa og til en viss grad andre steder i verden. Som da Olof Palme ble myrdet.

Sammenliknes med Palme

— Ikke siden Olof Palme har Sverige hatt en minister med så stor tillit.

Sveriges FN-ambassadør, Pierre Schori, konstaterer knapt og klart at Olof Palme og Anna Lindh begge klarte å sette Sverige på det utenrikspolitiske kartet, begge var respektert og begge sa rett ut hva de mente. Anna Lindh var ikke redd for å si til USAs utenriksminister, Colin Powell, hva hun mente om krigen i Irak. Powell respekterte henne for det. Olof Palme sa i sin tid rett ut hva han mente om USAs mange operasjoner - ikke minst Vietnamkrigen.

Felles skjebne

Da Olof Palme ble skutt var Anna Lindh leder av sosialdemokratenes ungdomsparti. Ved hans båre talte hun.

«Et menneske kan myrdes, men ikke ideer,» sa den da 29 år gamle politikeren i sin statsministers begravelse. Hun sa også at sorgen ikke skal få oss til å gi opp.

Nå er det Anna Lindhs nærmeste som må gripe fatt i hennes ord og ikke gi opp.

Det er noe Sverige frykter, at statsmakten nærmest gir opp - eller er så inkompetent at Anna Lindhs morder aldri blir tatt.

Olof Palmes morder er aldri tatt. Fortsatt er det et team som arbeider med saken.

— Vi har ingen planer om å gi opp, sier etterforsker Lars Nylén til avisen Expressen. Først i 2011 foreldes statsministerdrapet.

Palmesaken går igjen

— Jeg tenker så mye på Palmesaken nå, relaterer alt til den, selv om jeg ikke var født da det skjedde, sier 17 år gamle Emma Lagerlöf utenfor NK.

Det er hun ikke alene om. Eller som justisombudsmann Nils-Olof Berggren uttaler til Aftonbladet:

— Det er mange ubehagelige likheter, blant annet mangelen på livvakter.

Berggren gransket den begredelige Palme-saken som har ridd Sverige som en mare siden.

Noe av det som gikk feil i Palme-etterforskningen, kan ha gjentatt seg. Avsperringen av åstedet var mangelfull, den indre bykjerne ble ikke avsperret, såkalte riksalarm ble ikke sendt ut før etter to timer og det var ensidig fokus på ett spor. I Palme-saken var det kurdersporet som gjaldt. I Lindh-etterforskningen er det uteligger- og voldsmiljøet man konsentrerer seg om. I Stockholm lå etterforskningsledelsen og sov den første natten etter knivstikkingen. Manglende koordinering var et av hovedproblemene i Palme-etterforskningen.

Det kollektive mørket

En politisk kommentator skrev etter et debattmøte i juli om Anna Lindh:

— Hun liknet på Olof Palme, der hun sto på scenen.

Det er mange skremmende likheter i de to sakene, ikke minst måten Sverige reagerer på. Det er den kollektive skjebne, det kollektive mørket, som forener. Palmedrapet førte til en tyngende tvil om landets fremtid. Kanskje skjer det igjen, at noe av fremtidsoptimismen går i graven med en av landets aller fremste politikere - i alle fall for en god stund.

Har vi ingenting lært?

I Sverige - og Skandinavia - har folk et selvbilde som innebærer at vi representerer det gode, vi tror på det gode, og har problemer med å erkjenne ondskapens rekkevidde og beskytte oss mot den. Det er kanskje derfor mange ser de klare parallellene mellom Palme og Lindh, eller som sosialdemokratenes partisekretær da Palme ble myrdet, Bo Toresson, sier det:

— Det tok ikke lang tid før filmen begynte å gå i reprise.

Rikspolitisjef Sten Heckscher ble torsdag spurt om ikke Lindh- og Palme-etterforskningen preges av den samme utvikling.

— Ikke nødvendigvis, svarte han.

Dagens Nyheters svar er et spørsmål:

— Har vi ingenting lært?

TRAUME: Historien gjentar seg. En av Sveriges mest populære politikere myrdes. I 1986 var det Olof Palme. Og nå Anna Lindh. Sverige er kastet ut i en mørk, kollektiv sorg. <br/>Foto: HÅVARD BJELLAND