JAN TYSTAD

Ali Ismaeel Abbas sov sammen med sin far, mor, brødre og søstre i et hus i utkanten av Bagdad under bomberegnet over Irak. En av rakettene traff ved en feiltakelse Alis hus og la det og flere nabohus i ruiner. Hele familien til Ali ble drept, inkludert hans gravide mor.

12 åringen ble i all hast transportert til nærmeste sykehus hvor de måtte amputere begge armene og behandle brannskadene så godt det lot seg gjøre.

Etter hvert er 12-åringen blitt Irak-krigens ansikt i Storbritannia. Han har rørt britene mer enn noen andre.

London-avisen Evening Standard satte i gang innsamling i samarbeid med Røde Kors og britiske sykehus for brannskadde, og proteseklinikker er klar til å ta imot Ali.

Enorme lidelser

I helgen besøkte den britiske søndagsavisen Sunday Telegraph Ali på sykehuset. Han var blitt flyttet fra al-Kindi-sykehuset fordi det ble plyndret av banditter som tok med seg utstyr og medisiner. Han ligger nå på sykehuset i Saddam City — et av byens slumområder.

Legen hans der, dr. Hussein al-Atabi sier til den britiske journalisten:

— For å være ærlig, så vil det være bedre for Ali om han dør. Han har ingen armer og han har store brannskader. Hans fysiske lidelser er enorme og de psykiske skadene vil bli store, sier legen

Ali er blitt oppsøkt av flere journalister og han stiller dem spørsmål som er ganske hjerteskjærende og vanskelig å svare på.

— Hvorfor skjedde dette med meg? Kan de skaffe meg nye armer? Hvorfor drepte de min mor og min far?

Ingen brannskadeavdeling

Alis skjebne er blitt trukket frem på britiske pressekonferanser. Statsminister Tony Blair svarte at Ali og andre drepte og skadde barn «er en uheldig konsekvens av krigen».

Da Sunday Telegraph besøkte gutten, satt sykesøster Sabina ved hans side og forsøkte å trøste ham så godt hun kunne.

— Jeg forteller ham at han må være sterk, at han ikke må være redd og at jeg er hos ham nå. Hun bøyer seg over ham og trøster og gir armstumpene et kyss og så sier hun henvendt til journalisten:

— Dere sa at krigen gjaldt frihet, i stedet ga deres oss død og lidelser. Hva slags frihet er dette for Ali?

12-åringen stønner fra tid til annen av smerte. Han burde vært i en spesialavdeling for brannskader, men slike avdelinger finnes ikke i Bagdad.

Dr. al-Atabi forsikrer at de behandler Ali med de beste antibiotika, men at gutten burde hatt spesialbehandling for brannskader.

Det er ennå ikke avgjort om de innsamlede pengene kommer til å hjelpe Ali. Transporten er ikke arrangert og legene i Bagdad frykter at han når som helst kan få en alvorlig infeksjon. Han er så svak og immunforsvaret så dårlig, at han kan dø hvis det oppstår en betennelse. Ali ligger i en skitten seng. Irakiske sykehus er i dårlig forfatning. De har ikke utstyr og de har ikke nok leger eller sykepleiere.

Tapper gutt

Ali Ismaeel Abbas forteller at han pleide å drømme om å bli offiser. Nå sier han at han vil bli lege hvis noen kan hjelpe ham til å få nye armer, og seinere skolegang.

— Det aller første han sa da han kom til seg selv etter bombingen var:

— Hvis jeg ikke får nye armer, vil jeg drepe meg selv.

Han er fortsatt sterkt traumatisert, men nå håper han å bli fløyet til England og komme under behandling her.

Ali er en tapper gutt som ikke lenger ønsker å dø og som har rørt mange. De synes han fortjener hjelp og håper at legen som sier at gutten helst bør dø, ikke får rett.

«UHELDIG KONSEKVENS»: Ali Ismaeel Abbas, som ifølge statsminister Tony Blair er en «uheldig konsekvens av krigen», kan få hjelp i Storbritannia av brannskadeeksperter og proteseteknikere.<br/> FOTO: FALEH KHEIBER, REUTERS