SVEN EGIL OMDAL

Taras Protsyuk hadde dekket kriger for Reuters i ti år. Han hadde båret sitt tunge fjernsynskamera under kamper i Bosnia, Tsjetsjenia, Afghanistan og Kosovo. Han hadde vært med lenge nok til å vite hva som var farlig og hva som var trygt, i den grad noe er trygt i en krig. På kontoret høyt oppe i pressehotellet burde han være utenfor fare.

Men på broen over Tigris snudde plutselig en av de amerikanske M-1 Abrahamstanksene kanonen mot Palestine Hotel. Dette er ikke noe lite pensjonat, men et 18 etasjers høyhus som stikker seg frem i det lille Bagdad har av skyline. Den som ikke vet at dette hotellet er senteret for de fleste av de 100-200 internasjonale journalistene som ennå er igjen i byen, er så dårlig informert at han ikke burde ha tilgang til våpen.

Tankkommandøren løftet kanonen til den var siktet inn på 14. og 15. etasje. Så skjøt han. Taras Protsyuk skjønte nok aldri hva som traff ham.

Det gjorde heller ikke den 37 år gamle kameramannen Jose Couso fra den spanske fjernsynskanalen Tele 5, eller de tre Reuters-kollegene som blødende ble lagt i ulltepper og kjørt til overfylte sykehus.

Noen timer tidligere ble en annen kollega drept på samme måte. Al-Jazeeras medarbeider, den palestinske jordaneren Tareq Ayyoub satt og arbeidet på fjernsynsstasjonens kontor på den andre bredden av Tigris, da en granat fra en amerikansk stridsvogn traff kontoret. Med det skuddet klarte amerikanerne det den irakiske regjering måtte oppgi. Al-Jazeera trekker sine folk ut av Bagdad, hvis det lar seg gjøre. Saddam Husseins folk prøvde med tradisjonelle metoder: Arbeidsforbud, sensur og utidig press.

Men det enkleste er nå engang kanon.

Utgiveren av det amerikanske tidsskriftet Harper's, John MacArthur, spådde før krigen startet at invasjonsstyrken ville slå ut al-Jazeera i løpet av krigens første 48 timer. Det tok noe lengre tid, men tirsdag var det slutt. USA har kjempet to kriger i Midtøsten i løpet av det siste året. I begge to har de skutt og bombet i filler kontoret til denne arabiske fjernsynskanalen. Det kan være et djevelsk sammentreff, men det er ikke uten grunn at den internasjonale journalistføderasjonen, IFJ, krever gransking.

13 pressefolk er drept hittil i krigen, det er nesten halvparten så mange som antallet falne britiske soldater. De fleste dødsfallene kan ikke føres på noen annen konto enn krigens svarte logikk. Skuddene i Bagdad var kanskje noe annet. Av hensyn til alle fagre løfter som Tony Blair og George Bush fremfører foran flaggborgene er det viktig at dette «kanskje» blir undersøkt av folk som er mer å stole på enn brigadegeneral Vincent K. Brooks ved Central Command i Doha. Han gikk raskt opp på den fjonge Hollywoodscenen og sa at stridsvognen på broen bare hadde besvart ilden etter at den ble skutt på fra Palestine Hotel. Da kunne han ikke vite at et fransk fjernsynsteam hadde filmet det hele — fra hotellet. Det er ingen skudd på deres opptak før vi ser munningsflammen på kanonen.

Noen timer senere forsøkte Pentagon å holde stillingen på andre forsvarslinje ved å si at folkene i stridsvognen kan ha trodd at journalistenes kameraer var våpen. IFJ kaller skuddene mot pressehotellet for en krigsforbrytelse, Pentagon kaller det «slikt som skjer».

Amerikanerne hevdet også at de var blitt beskutt fra huset hvor al-Jazeeras kontor ligger. Dette blir «absolutt og kategorisk» benektet av stasjonens egne folk og andre journalister som var i området da Ayyoub ble drept. Amerikanske styrker skjøt også mot Bagdad-kontorene til Abu Dhabi Television, til tross for at stasjonens navn står med store blå bokstaver på taket.

Journalister har svært svak beskytte l se i krig. Den moderne krigskorrespondent, som ikke bærer en av partenes uniform, har samme beskyttelse som sivile - ikke mer.

Men i dette tilfellet burde det vært nok. Genèvekonvensjonene, som ser ut til å være den eneste internasjonale avtalen Donald Rumsfeld byr seg om, så lenge den beskytter amerikanske soldater, gjør det til en krigsforbrytelse bevisst å avfyre kanonene mot sivile mål.

Alt tyder på at verken al-Jazeeras kontor eller Palestine Hotel var legitime krigsmål.

Det internasjonale presseinstituttet, IPI, har allerede protestert mot at «Koalisjonen av de villige» omfatter en rekke land som «har gjort sitt ytterste for å undertrykke og kvele uavhengige medier». Colombia er et ivrig koalisjonsmedlem. Det er regnet som det farligste landet i verden for journalister.

For å bekrefte at det er USA og Storbritannias forhold til pressefriheten og ikke Colombias, Etiopias og Eritreas (to andre suspekte medlemmer av koalisjonen), bør de ansvarlige for drapene på journalistene i Bagdad svare for sine handlinger. Det ville være et viktig bidrag til å sikre at noen vil våge å fortelle oss hva som skjer, også i neste krig.