De verste sammenstøtene skjedde på en av innfartsveiene til Minsk sentrum, da mange hundre demonstranter prøvde å marsjere ut til fengselet i Akrestina-gaten i utkanten av byen. Der sitter brorparten av de flere hundre opposisjonelle som er blitt fengslet de siste par ukene.

— La oss gå til fengselet og sette dem fri, ble det ropt før marsjen. Så langt kom demonstrantene aldri.

Veien i retning fengselet ble sperret, og mange hundre opprørspoliti, utstyrt med skjold, køller og hjelmer, ble kjørt ut. De tok oppstilling under en bro, der folkemengden ble presset tilbake.

Flere blodige

Bergens Tidendes journalister så like etter ambulanser forlate stedet i stor fart. Flere røykgranater ble avfyrt, og ifølge øyenvitner ble flere av demonstrantene liggende, blodige og tilsynelatende alvorlig skadd.

En av de to ledende opposisjonsfigurene, presidentkandidat Aleksander Kazulin, gikk helt i fronten av marsjen, og var blant de mange som ble arrestert.

Mye tyder på at også hæren var med på å slå ned marsjen, noe som er høyst uvanlig i Hviterussland. Bergens Tidende så etter gateslaget en tropp på mange hundre i grønne uniformer, marsjerende mens de slo på metallskjoldene sine. Troppen steg om bord i militære lastebiler og ble kjørt vekk.

«Vi er ikke kveg!»

Uroen begynte allerede før kl. 12, da mange tusen demonstranter prøvde å ta seg til Oktoberplassen for å protestere mot valget sist søndag, der president Aleksander Lukasjenko ble tilkjent 83 prosent av stemmene.

Demonstrasjonen hadde vært planlagt lenge, på det som tidligere var Hviterusslands nasjonaldag. Men plassen var helt avsperret: Traktorer og store anleggsmaskiner var satt til å bryte opp skøyteisen som har ligget der hele vinteren. Flere tusen opprørspoliti var stilt opp i gatene, og presset folkemengden med makt vekk fra hovedgaten som leder frem til Oktoberplassen. «Vi er ikke kveg!» og «Politiet med folket!» ropte demonstrantene, som hadde tatt med blomster, flagg og knekte teltstenger til minne om teltleiren som ble fjernet med makt natt til fredag.

Milinkevitsj var imot

Etter flere sammenstøt og forgjeves forsøk på å bryte kjeden av politifolk, gikk demonstrantene rolig til Yanka Kupala-parken. Der kunngjorde opposisjonsleder Aleksander Milinkevitsj opprettelsen av «Folkebevegelsen for frigjøring av Hviterussland», foran flere tusen tilhengere.

Presidentkandidat-kollega Aleksander Kazulin gikk hardere til verks, og oppfordret politiet til «å vende våpnene mot diktatoren». Det ble i går spekulert i at han risikerer lang fengselsstraff for å ha oppfordret til statskupp.

Kazulin forlangte også at president Lukasjenko må stilles for en internasjonal domstol i Haag.

Han avsluttet med å alle marsjere ut til fengselet, en oppfordring mange hundre fulgte.

— Min mann var sterkt imot denne marsjen, fordi den var for farlig, sa Aleksander Milinkevitsjs kone, Inna Kuley, til Bergens Tidende i går kveld.

— Vi var ikke mange nok til å utrette noe mot en statsmakt som ikke kjenner annet språk enn vold, sa Kuley, som selv holdt en appell i Yanka Kupala-parken tidligere på dagen.

Vasilyv Fedosenko, Reuters/Scanpix