ATLE M. SKJÆRSTAD

DANSKENE VAR i utgangspunktet mer åpne om det danske forsvarets spesialstyrker, de deltok bl.a. på oppvisninger og liknende.

Men påtrykkfra de britiske spesialstyrkene, som danskene samarbeider med i Afghanistan og Irak, førte til at det ble lagt et lokk over styrkenes virksomhet.

De ble like hemmelige som i Norge, og offisielle meldinger om styrkenes virksomhet ble nærmest som et innholdsløst «God jul og Godt Nytt år». I den grad det kommer noen meldinger — det var ikke mange linjene fra den norske forsvarsstaben da nye omkring 100 norske spesialsoldater for noen uker siden dro til Afghanistan for «å bekjempe internasjonal terrorisme i Operation Enduring Freedom og bidra til sikkerhet og trygghet i Afghanistan, en forutsetning for utvidelse av den NATO-ledede ISAF-styrken».

Det ligger i sakens natur at mye av tjenesten og oppdragets innhold må være hemmelig. Hvis ikke er det ikke snakk om høyt kvalifiserte spesialstyrker - de er ikke sendt til et fremmed land i krig for å dirigere trafikken eller dele ut mat og forsyninger.

Da den forrige kontingenten norske soldater ble tildelt en høy amerikansk utnevnelse for sin innsats i Task Force K-Bar - noen fikk den personlig av USAs president George W. Bush på en base i San Diego, andre under en tilstelning i den amerikanske ambassaden i Oslo - kom det også en pressemelding fra Forsvarsstaben - i meget generelle vendinger som skulle det dreie seg om tildeling av Vernedyktighetsmedaljen.

NÅ HAR DEN danske forsvarsledelsen sett seg lei på hemmeligholdet. Den restriktive linjen har vært for stram, sier viseadmiral Tim Sloth Jørgensen til Berlingske Tidende.

I løpet av et par måneder skal det foreligge et nytt regelverk der enkeltsoldater skal ha anledning til å uttale seg om hva de har vært med på, hva tjenesten innebærer etc. De skal ikke lenger gjemmes bak intetsigende pressetalsmenn som ikke har vært med på oppdragene.

Sloth Jørgensen sier til den danske storavisen at hemmeligholdet setter spesialstyrkenes fremtid i fare - at investeringene i soldatene vil være bortkastet dersom styrkene ikke kommer ut i åpent lende. Spesielt frykter han for rekrutteringen av aktuelle soldater. Og han peker på nødvendigheten av åpenhet, både vis-à-vis politikere og offentlighet.

— Bare åpenhet skaper aksept for at styrkene finnes, sier viseadmiralen.

Ifølge Sloth Jørgensen skal enkeltsoldater ha anledning til å fortelle om enkeltoperasjoner de har vært med på. Offentligheten skal også få vite om hvilke trusler soldatene utsettes for og vilkår for tjenesten, enten det dreier seg om terroristjakt i Afghanistan eller beskyttelse av diplomater i Bagdad.

Det har de ikke hatt anledning til etter at de britiske spesialstyrkene forlangte taushet og truet med å bryte samarbeidet, både med danske og andre allierte spesialstyrker. Men danskene regner ikke med at britene skal forhåndsgodkjenne reglene for den nye åpenheten. Den danske militære ledelsen har bestemt seg for at åpent skal det være.

DE KNAPPE opplysningene som har kommet frem om de norske - og danske - spesialstyrkenes innsats i Afghanistan, har først og fremst kommet fra utenlandske kilder. Og også disse reportasjene har båret preg av å være «sensurerte» - høyst sannsynlig skrevet av forhåndsklarerte journalister.

I tillegg kommer forsnakkelser som når forsvarsminister Kristin Krohn Devold sier at de norske soldatene har gjort en så god innsats i Afghanistan at amerikanerne gjerne vil ha dem med også i Irak.

Det er nærliggende å tro at de har gjort en aktiv og dyktig krigsinnsats i meget farefulle oppdrag - ikke deltatt i noe soldatmesterskap i våpenpuss.

Den ny danske åpenheten er en utfordring for Norge. Ikke minst fordi den nye avdelingen som ble sendt til Afghanistan høyst sannsynlig er engasjert i den nye offensiven mot Taliban og jakten på Osama bin Laden i de ulendte grenseområdene mot Pakistan. Sistnevnte skal, ifølge flere uavhengige etterretningsrapporter, ha skilt lag med sin nestkommanderende al Zawahiri slik at ledelsen i al Qaida kan være mest mulig intakt om en av dem blir tatt.

Om ikke de norske spesialstyrkene er med på dette farefulle oppdraget, bør i det minste det norske forsvaret si fra om dette. På en troverdig måte.

For de danske begrunnelsene for ny åpenhet er viktige. Viseadmiral Tim Sloth Jørgensen uttaler seg på en slik måte at han ikke kan forstås på annen måte enn at dagens situasjon er et destruktivt hemmelighold.