— Når religion dominerer samfunnet, kaller vi det «teokrati». Når politikk dominerer kaller vi det «totalitarisme». Men når forbruk dominerer alt, da kaller vi det frihet. Nå er det slutt.

Det er Benjamin Barber overbevist om. Illusjonen er brutt, folket har våknet, det er en ny morgen i Amerika.

— Hør her, sier forfatteren.

— Dette er slutten på en 30 år lang livsløgn som det amerikanske finansmarkedet har solgt til folket. Kapitalismen er i krise. Den kan ikke lenger prakke på folk en masse ting de ikke trenger. Det er nødt til å endre seg nå.

Amerikanere vil endelig skjønne at de ikke kan kjøpe lykke.

«Chapel of love»

Går man først gjennom døren inn i Mall of America, kan det hende man aldri kommer ut igjen. Det føles i alle fall slik.

I hvert hjørne ligger fire identiske kjempegarasjer som spruter shoppere inn i kjøpesenteret i en jevn kraftig strøm. Fire etasjer med fire kilometer teppebelagte korridorer, rundt og rundt. Fem hundre tusen kvadratmeter butikker.

Alle artiklene i serien «Diagnose USA - en tilstandsrapport» finner du her!

Når man først har ramlet inn her - litt som Alice i Wonderland - lukkes resten av verden ute. Dørene ut forsvinner sporløst bak tusenvis av varer, som inngangen til Aladdins hule i fjellveggen.

Det er for så vidt ingen krise, for i prinsippet kan man jo bare være her resten av livet. De over 520 butikkene har alt man måtte ønske av ting og uting, og her er et mylder av restauranter og kafeer og fjorten kinolerreter og fornøyelsespark og til og med et akvarium med haier i kjelleren. Med 11.000 arbeidsplasser burde det heller ikke være noe kunststykke å få seg en jobb, og skulle man forelske seg kan man sågar gifte seg i «Chapel of Love» i tredje etasje, der en japansk kvinne nylig fikk oppfylt sitt livs høyeste ønske: å gifte seg i Snoopy-kostyme i Garden of Snoopy.

Skal gifte seg

Amy Sindt og Chris Becker skal gifte seg i ishockeytrøyer. Alle gjestene skal ha ishockeytrøyer. Spisebordet skal være formet om en ishockeybane.

— Dette bryllupet vil sannsynligvis knekke oss. Vi har egentlig ikke råd til det, sier Chris.

28-åringen gliser og ser umåtelig glad ut, selv om han nettopp har mistet jobben. Rundt oss kverner kassaapparatene.

Les Christina Plettens USA-blogg her!

Amy og Chris liker seg her på Mall of America. Det er en sorgløs atmosfære, syntes de, med glade farger og splitter nye ting.

— Vi har dårlig råd så vi kjøper ikke så mye. Går mest og titter i vinduene, sier Amy (25).

Chris søker og søker på jobber, men får sjelden svar.

— Det er så mange søkere at du ikke får snakke med noen engang, ingen oppgir telefonnummer. Du må bare sende cv-en til en epostadresse, og vente.

Men ingen ringer ham. Arbeidsledighetsstatistikken kryper oppover.

— Det er hardt for alle. Mange er i trøbbel. Ikke bare meg. Men det er vanskelig å se det i et større perspektiv når det rammer deg så hardt, sier han.

Kredittkort holder Chris og Amy seg langt unna.

— Nei, nei, nei! Roper de i kor.

Chris gikk på en smell på college. Kredittkortselskapene er aggressive for å få ungdom på kroken mens de tar utdanning. Innen de er ferdig utdannet har de gjennomsnittlig fire kort hver, og en gjeld på 2.200 dollar.

— Jeg fikk en betalingsanmerkning. Nå er det umulig for meg å få noe lån, sier Chris, som er utdannet TV-produsent.

Han regner med at det vil ta 10-20 år før finansrullebladet er rent og de kan få kjøpt egen bolig.

På shoppingsenter hver dag

Bill og Bob Christensen sitter i hver sin lenestol midt mellom dameundertøyet og silkeblusene. De legger kanskje merke til at rosa er sesongens store farge. Kanskje ikke.

Bill og Bob kommer til Mall of America hver eneste dag. Tvillingbrødrene på 59 bor sammen og jobber ikke. Da blir det naturlig å la livet passere her sammen med millioner av splitter nye varer som venter på nye eiere. Blant bh-er og Breitling-klokker og billige sko og barberhøvler og boksehansker sitter de, dag ut og dag inn.

De kjøper sjelden noe.

Bill og Bob titter bare på folk og slapper av. Det er bedre enn å sitte hjemme og se på hverandre, sier de.

Solid lærepenge

Den amerikanske økonomien er i sin verste krise siden depresjonen på 30-tallet.

Mektige banker i skinnende tårn av stål og betong fordampet bort over natten. De falske nullene som finansmarkedet hadde avlet møysommelig frem med oppfinnsomme metoder reiste seg plutselig unisont og kravlet ut av regnskapene. Tilbake står Wall Street naken og ydmyket, som gambleren i en tønne med bukseseler på, og ber det amerikanske folket om nye klær.

— Vi er i ferd med å få en solid lærepenge, sier historiker Steven Stoll, forfatter av boken «The Great Delusion», som handler om utviklingen av ideen om økonomisk vekst uten ende.

— En lærepenge som det er vanskelig for oss å akseptere. Det er at økonomisk vekst ikke er uendelig. At markedet har sine begrensninger. At alle ikke kan oppnå grenseløs rikdom.

Det rokker ved en grunnholdning i amerikanernes tro på kapitalismen, sier Stoll.

— Vi har trodd at kapitalisme og demokrati er det samme. Amerikanere oppfatter det som sin patriotiske plikt å shoppe, å forbruke, og politikerne har oppfordret dem til det, ofte direkte, slik Bush gjorde etter 11. september. Overforbruk har vært likestilt med demokrati og frihet. Ved å shoppe styrker man demokratiet. Hvis dette plutselig faller bort, hvis det viser seg å være direkte feil eller skadelig, står vi liksom på bar bakke, uten mål og mening, som en tørrlagt alkoholiker.

Sluttet å spare

Hvordan havnet USA i denne smørjen? Veldig forenklet er det noe slikt: I løpet av de siste 30 årene har man stadig lett etter nye måter å få økonomien til å vokse på, slik at bedriftene og aksjeeierne kunne tjene mer penger. Forbruk utgjorde en stadig større del av økonomien, i dag er det over 70 prosent.

Men der var et dilemma: Det var vanskelig å få dem til å kjøpe noe særlig mer.

Amerikanerne shoppet allerede det remmer og tøy kunne holde. De har fylt opp loft og kjellere med ting. De har flyttet bilene ut av garasjen og fylt den også opp med ting. De har laget en egen industri for leie av oppbevaringsboder der de har stuet enda flere ting.

De har sluttet å spare. De har tatt opp 2,5 billiarder dollar i forbrukergjeld på kredittkort og avbetalingsordninger. De har brukt opp skatterefusjonen de har fått i posten av Bush.

Men kjøpekraften blir stadig dårligere hos et flertall av befolkningen, fordi lønnsveksten har vært negativ mens levekostnadene har økt. Industrijobbene forsvant, og ble erstattet med dårligere betalte jobber i handels- eller servicenæringen

Det var ikke mer å hente.

Men det var fortsatt en måte å forlenge veksten på.

Gjeld.

Ved å få millioner av amerikanere til å kjøpe hus de egentlig ikke hadde råd til eller refinansiere, med låneordninger de ikke forsto, skapte finansindustrien seg en ny vekstmulighet. Så solgte de gjelden videre til fjern og nær, gjerne rullet opp i innfløkte forsikringsordninger.

— Det er som om de har lekt med monopolpenger, sier Stoll.

Levemåte i endring

Kredittkort og forbrukergjeld er som et udetonert minefelt i dagens sårbare økonomi. Mange eksperter mener at det er den neste boblen som sprekker, ettersom folk mister jobbene sine og ikke klarer å betale kredittkortregningene.

Den amerikanske forbrukeren må gjennom en lignende restrukturering som bankene, sier økonom Nancy Lazar til finansavisen Barrons.

Det betyr at folk enten må gå konk eller begynne å leve i forhold til det de faktisk har råd til.

Tendensene er der allerede. Vi går nå inn i anti-blingens tidsalder, spådde en økonom nylig.

(Saken fortsetter under bildet)

Den amerikanske levemåten er i endring og shop-til-you-drop-økonomien er død, skrev US News & World Report nylig.

«Rekordhøye priser, høy forbruksgjeld, et eiendomsmarked som faller som en stein, og økende miljøbevissthet» gjør at USA nå står fremfor en omstilling man bare ser en gang hvert århundre, skriver bladet.

Kan begynne på nytt

Dette gjør Benjamin Barber til en optimist. Han har blant annet skrevet boken «Consumed», som handler om at forbrukskulturen overstyrer alt annet i samfunnet. Nå har USA muligheten til å forandre seg fundamentalt, mener Barber, som er professor i sammenlignende politikk ved University of Maryland.

— Dette er et kritisk øyeblikk, et øyeblikk der vi kan begynne å tenke nytt og fri oss fra konsumøkonomien. Vi kan forstå at staten kan spille en positiv rolle, og endelig komme oss bort fra Reagans mantra om at jo mindre statlig innblanding, jo bedre. Der må være en balanse, for det frie marked kan ikke styre seg selv. Da blir det en katastrofe, som vi har sett resultatet av de siste to ukene.

Barber mener staten må lede an ved å investere i det han kaller «reelle behov», som infrastruktur og alternativ energi.

— Jeg tror amerikanerne er klare, sier han.

Lærere underholder

— Ooo say can you seeee, synger frihetsgudinnen, som står på en pidestall utenfor en fast food restaurant kalt Bubba's.

Bak grønnmalingen er lærerinnen Amy Nelson (37) .

— Det er mannen min Pete der borte, sier hun og vinker litt forsiktig med lykten mot en mann i stars and stripes-dress, flosshatt og meterlange stylter på beina.

De underholder på Mall of America i helgene for å spe på magre lærerlønninger.

— Alt har blitt så dyrt, hvisker Amy ut av den grønne munnviken.

— Vi har tre unger, og har problemer med å betjene lånet vårt. Så de ekstra pengene kommer godt med.

Hun unnskylder seg og fortsetter å synge. Illusjonen må opprettholdes inntil videre.

Ingen må vite at selve Frihetsgudinnen sliter med å få endene til å møtes.

Alt om USA-valget finner du her!

Synspunkter på USAs situasjon? Diskuter saken her.

SELVE LIVET: Bill og Bob Christensen (59) er på kjøpesenteret Mall of America hver eneste dag. Brødrene trives inne blant alle varene, og hilser gjerne på andre shoppere, som for eksempel tvillingkamerater Lilly og Eden Lothenbach (7 mnd).
Marita Aarekol
SHOPPINGTEMPEL: Forbruk er ryggraden i den amerikanske økonomien, og utgjør 70 prosent av BNP. Mall of America er USAs største kjøpesenter.
Marita Aarekol
TIDSTYV: Amerikanere bruker mer tid på shopping enn på å leke med barna sine. John Podgorak tar en kombiløsning med datteren Maggie (5 ½).
Marita Aarekol
I GODE OG ONDE DAGER: Det går til og med an å gifte seg på Mall of America. Amy (25) og Chris (28) planlegger bryllup i matchende hockeyskjorter.
Marita Aarekol
FULL RULLE: Midt inne i Mall of America ligger det en fornøyelsespark med blant annet et pariserhjul og to berg- og dalbaner.
Marita Aarekol