Dette er dagens virkelighet i Russland. Bortsett fra det krigsherjede Irak er det ikke noe land i verden der journalister så raskt og så ofte blir tatt av dage som i Vladimir Putins rike.

— Det nye og skremmende er at statlige instanser og «strukturer» så ofte er ute etter å bringe journalister til taushet. Når noen begynner å grave i militære saker og lyssky forretningsvirksomhet, begynner det for alvor å brenne under føttene på dem, sier Morten Jentoft. Han var i årene 1996-2000 Moskva-korrespondent for NRK.

Mektige subkulturer

Ifølge Jentoft lever mange av de gamle subkulturene fra Sovjet-tiden i beste velgående. Det gjelder maktinstanser og interessegrupper som slett ikke har forlatt gamle metoder for å vokte sitt revir. Mye står på spill. Disse kreftene har store økonomiske interesser å forsvare.

— Det er lett å få tak i en leiemorder for en rimelig penge. Som oftest står de klar med kniv eller pistol og venter på byttet i en av de mørke oppgangene som preger de store boligkompleksene i den russiske hovedstaden. Det er et perfekt sted for mord, tilføyer han.

Etter at Putin kom til makten for syv år siden, er minst 13 pressefolk likvidert. Men mørketallene er høye og anslagene usikre. Siden 1996 skal 88 russiske pressefolk ha blitt drept, ifølge en fersk rapport fra International News Safety (INSI).

Farligst i småbyer?

Den mest kjente journalisten som har fått en brå død i senere tid, fordi hun ble for brysom, var den respekterte Anna Politkovskaja. Morten Jentoft kjente henne personlig. Men drapet kom ikke overraskende. Truslene om å få livstråden avskåret ble gjentatt flere ganger før skuddene smalt.

— Hun visste meget vel at hun levde på stupet, sier Jentoft, som i dag er utenriksmedarbeider i NRK.

Han understreker at pressefolk i mindre miljøer, for eksempel i småbyer, på mange måter svever i større fare hvis de stikker nesen i følsomme saker enn kolleger i hovedstaden. Ute i distriktene kan de lettere bli fjernet fra denne verden uten at det skaper samme oppstyr og oppmerksomhet som et tilsvarende drap i Moskva.

- Verre under Putin

Jakub M. Godzimirski, som er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), deler i all hovedsak Jentofts vurderinger. Men han sier i tillegg at det er gått fra vondt til mye verre for russiske pressefolk etter at Vladimir Putin avløste president Boris Jeltsin.

— Det henger sammen med krigen i Tsjetsjenia, og behovet for å kontrollere informasjonsstrømmen. Jeltsin innså straks at den viktigste utfordringen var å få hånd om mediene og mediefolkene. Og mest påtrengende var det å få kontroll med de riksdekkende fjernsynskanalene. Derfor gjorde han alt for å skyve brysomme private eiere til side, understreker Godzimirski.

Økende selvsensur

Det er samtidig en kjensgjerning at mange av journalistene som er tatt av dage i senere år, har skrevet kritisk om Tsjetsjenia-konflikten - slik Politkovskaja gjorde. Det er denne gruppe pressefolk som har levd farlig, ved siden av dem som har kikket korrupsjonsmistenkte i kortene, påpeker Godzimirski.

Ifølge NUPI-forskeren er det for øvrig et merkbart og økende innslag av selvsensur blant russiske mediefolk. Jentoft forklarer det på sin side med at mange er blitt engstelige. Samtidig har flere og flere gitt slipp på integriteten og lokket til taushet med «fete lønninger».

DMITRI LOVETSKY, AP