Forskningen frembrakte mye ny og nyttig viten om hundenesen og hvordan den virker under ulike betingelser.

— Hunden har andre anatomiske forutsetninger enn mennesket for å fange opp og behandle informasjon fra lukt, forteller biolog og hundeekspert Rune Fjellanger.

En tredel av hundehjernen behandler lukt. Til sammenligning behandler bare 1/20 av menneskehjernen lukt. Lukteorganet hos hund er dessuten slik formet at det har gode forutsetninger for å registrere lukt i lave konsentrasjoner.

Hundens eminente evne til å skille og identifisere lave konsentrasjoner av luktmolekyler, skyldes et stort antall celler i lukteorganet, kombinert med det betydelige luktbehandlingsarealet i hjernen. En rekke undersøkelser er gjort for å finne nedre grense for når hunder kan kjenne lukt.

— Man antar at hunders nedre grense er 10.000 ganger lavere enn hos mennesker, sier Fjellanger. For å illustrere hundens evner i så måte, forklarer Fjellanger det slik:

— Blander vi en teskje salt i en liter vann, vil vi alle kjenne saltsmaken på vannet. Hadde vår smakssans vært tilsvarende like god som hundens luktesans, ville vi fortsatt ha kjent saltsmaken etter at literen ble helt ut i et ferskvann like stort som Store Lungegårdsvann. Vi snakker her om en fortynning av saltlaken 70 milliarder ganger, sier Fjellanger.

— Noe av forklaringen på hundens evne til å lukte lave konsentrasjoner ligger også i lukteorganets virkemåte. Luftstrømmen gjennom nesehulen styres gjennom tre kanaler. Den øvre og nedre kanalen har betydning for hvordan luft føres frem til cellene i lukteorganet. Luft som blir ledet i den øvre kanalen føres til lukteorganet.

Når hunder sniffer inn lukt, vil den nedre kanalen opparbeide et undertrykk. Dermed suges luft gjennom den øvre kanalen, og over lukteorganet på vei mot halsen. Når luften med luktmolekylene strømmer over lukteorganet, oppstår små nervesignaler som overføres til hjernen. Det er i hjernen disse signalene blir tolket som lukt, forklarer Fjellanger.

— Når hunden sniffer, er det ikke bare en enveis strøm av luft. I ytterste delen av nesehulen er det en egen «turbomotorer» som påvirker luftstrømmen. Hvert sniff består av fem til syv små pulser av luft per sekund. Luftstrømmen passerer ut og inn av ytre neseåpning. Små mengder luft blåses ut av nesen og suges inn igjen umiddelbart. Luften som blir presset ut, har høy luftfuktighet og kan fange opp molekyler på utsiden av nesen. Den samme luften blir i neste øyeblikk sugd inn igjen, sier han.