ERIK THOMLE

Klokken åtte onsdag morgen rykket de inn. I lange rekker nærmest slentret soldatene inn gjennom gatene i hovedbyen Neve Dekalim. Alle ubevæpnet, men i skuddsikre vester. Busser rullet langsomt inn, omgitt av en ring av soldater. Bussene skulle kjøre bosettere og aktivister ut etter hvert som de ble arrestert.

Aktivistene blandet seg med soldatene mens de ropte slagord og argumenter med hese stemmer for å prøve å fremkalle det mirakelet som var siste sjanse for at Gush Katif skulle få lov å bestå.

Nektet å ta barna sine

Israels befolkning er delt i spørsmålet om tømmingen av bosettingene i Gaza, og hos mange av soldatene lå sympatien klart hos aktivister og bosettere.

De bøyde hodet og så bort, når aktivistene ropte. Små barn ble gråtende løftet tett opp til soldatenes ansikter.

Offiserer stilte seg fredelig opp og diskuterte med aktivistene. Men utfallet var gitt på forhånd. Bosetterne skulle ut.

IDFs — Israeli Defense Forceses - strategi var klar. Soldatene skulle være i så stort flertall at det aldri ble tvil om hvem som hadde overtaket. Og Neve Dekalim skulle knekkes først, fordi det var i den byen motstanden var konsentrert.

Svarte røyksøyler steg til værs etter hvert som plastcontainere og gamle bildekk ble satt fyr på. Containerne har stått og stinket i veikanten siden byen for flere uker siden sluttet å fungere som et lite, jødisk mønstersamfunn. Men bålene fikk lov til å brenne ut, og etterlot seg hauger av aske i veibanen.

Småunger løp rundt og fortalte soldatene hvorfor de gjerne ville beholde hjemmene sine. Ultraortodokse rev i stykker klærne sine - godt hjulpet av små husholdningssakser - for å demonstrere sin fortvilelse når soldatene kom for å ta dem med. Unge, som under voldsom motstand ble skubbet inn i bussene, hang ut gjennom vinduene og ropte slagord før de ble kjørt bort, og kvinnelige soldater bar gråtende småbarn som mødrene nektet å bære selv, ut til bussene.

Flere soldater gråt åpenlyst da de slepte jenter og gutter inn i bussene.

Utsatt for sabotasje

Omkring klokken 12 nådde soldatene Neve Dekalims Yeshiva - skolen der unge menn studerer jødedommens hellige skrifter, Torahen. På forhånd var skolen utpekt som et av de stedene i byen der motstanden ville bli mest fanatisk. Gjennom de siste månedene har mange unge troende fra andre deler av landet slått seg ned i Yeshivaen. Hver eneste av studentene er overbevist om at deres Gud har gitt Israel, inklusive Gaza-stripen, til jødene.

Mellem 60 og 70 unge var samlet på skolen da soldatene rykket inn. Men de hadde på forhånd avtalt at de ikke ville gjøre motstand. De ble ført inn i bussene under voldsomme verbale protester mens de rev i stykker klærne sine.

På vei ut mot Kissufim-grenseovergangen ble bussene forbikjørt av en personbil. To unge menn sprang ut, kastet poser med hvit og svart maling på frontruten og punkterte hjulene.

Sjåførene nektet å stanse, men få kilometer utenfor Gaza måtte bussene kjøre inn til siden.

De ortodokse mennene ble rasende da de så at bussen og de selv ble fotografert.

— Hvis du tar flere bilder har du ikke noe kamera mer, ropte to av dem truende mot fotografen.

Paradoks

Men verre ble det. En kvinnelig kollega fra det italienske Il Manifesto stoppet og begynne å ta bilder før hun visste hvem som var inne i bussene.

En av de studentene gikk nesten amok.

— Få henne vekk. Få henne vekk. Vi er religiøse. Ingen kvinner her.

En annen av studentene, David, var mer stillferdig. Han har bodd i Gush Katif de siste to månedene og kunne godt se det paradokset i at de nå var strandet i en bakende varm veikant flere kilometer fra slagmarken i Gush Katif, fordi de var blitt sabotert av dem de kjempet sammen med.

TAR FARVEL: En gutt fra bosettingen Morag tar farvel med hjemmet sitt, mens andre trassig vinker farvel med ballonger i bosetternes oransje protestfarge.<p/>FOTO: HENRIK KARSTENSKOV