24-årsregelen er laget for å hindre tvangsekteskap. Den betyr at begge ektefeller må være minst 24 år gamle for at de skal få bosette seg i Danmark.

Den danske ektefellen må stille en økonomisk garanti på 54.158 danske kroner, og den danske borgeren kan ikke ha mottatt sosialhjelp eller arbeidsledighetstrygd hele det siste året. Inntekten må være så stor at man kan forsørge den andre personen fullt ut.

Deres felles bolig må være minst 20 kvadratmeter stor pr. person, og ikke noe værelse kan romme mer enn to personer.

Urettferdig

28-årsregelen er innrettet for å gjøre familiegjenforening vanskeligere. Den innebærer at man må ha vært dansk statsborger i sammenhengende 28 år for å få familiegjenforening. Det er derfor blitt betydelig vanskeligere for innvandrere å gifte seg med personer fra sine hjemland. Eksempelvis vil en flyktning, som kom til Danmark som tiåring, ikke kunne gifte seg med en fra hjemlandet før han eller hun er 38 år gammel.

Nanna Friend har merket konsekvensene av regelverket, på grunn av sitt snart fem år lange ekteskap med Liegh fra New Zealand. Hun giftet seg 23 år gammel, og synes reglene er så urettferdige at hun har engasjert seg i foreningen Ekteskap uten grenser.

Kan bli svensk

Paradoksalt nok kan Liegh, etter fem års botid, få svensk statsborgerskap. Da kan han også arbeide i Danmark — på grunn av EUs regler om åpent arbeidsmarked.

Liegh er fotograf, og arbeidsmarkedet for ham er mye bedre i København enn i Malmö. Problemet for Skånes hovedstad er at tusenvis av dansker har flyttet til Malmö-området med sine utenlandske ektemenn. Det er en av grunnene til at arbeidsmarkedet i området er preget av ledighet, mens det i Danmark er mangel på arbeidskraft.

Trenger innvandrere

Statsminister Anders Fogh Rasmussen har derfor lansert en plan for å tiltrekke ettertraktet arbeidskraft til Danmark. En del av de hender og hoder landet sårt trenger, bor 35 minutter unna, på andre siden av Øresund, men de er ikke velkomne. Nanna forstår det ikke. Og hun føler en mental avstand til sitt eget hjemland.

— Jeg vet ikke om vi noen gang flytter tilbake. Kanskje blir vi i Sverige, sier Nanna og forserer Rådhusplassen i København på vei til jobb.