Anne-Marie Steib ved direktørens kontor vet nøyaktig hvor han er å finne: På klassebildet for årgangen 1957-1959, bakerste rekke, i midten. Kraftig svart manke, slipset litt på skeive, et smil som også den gangen var selvsikkert. President Jacques Chirac som ung mann, nyutdannet fra Ecole Nationale d'Administration (ENA) — eliteskolen over alle eliteskoler i Frankrike.

Ségolène Royal henger et par meter lenger til venstre, i farger. En ung, vakker kvinne med midtskill, avfotografert med avgangsklassen i 1980. Statsminister Dominique de Villepin har ikke vært like heldig: Han er på det samme bildet, men knapt synlig, helt bakerst. Royals samboer, sosialistpartileder François Hollande, står midt i flokken, ikke langt fra sin partner.

Kameraderi og korrupsjon

«Irland har IRA, Spania har ETA. Men Frankrike har ENA», sa politikeren Alain Madelin for noen år siden - en av dem som ikke er imponert over hvordan elevene fra eliteskolen har styrt Frankrike.

Flere av de gamle korrupsjonsskandalene som fortsatt forfølger avtroppende president Jacques Chirac, involverer de gamle ENA-kompisene hans.

Kameraderi, ensporethet og null erfaring med livet utenfor de finere bydelene i Paris. Alt dette er vanlige beskyldninger mot «enarkene», som de kalles.

Både Ségolène Royal og Nicolas Sarkozy - hovedrivalene i presidentvalgkampen - har overklassebakgrunn. Mens Royal toppet utdannelsen med en ENA-eksamen, studerte Sarkozy ved eliteskolen Institut d'Etudes Politiques før han begynte som jurist.

Da innvandrerforstedene i de franske storbyene sto i brann høsten 2005, mente mange at den franske elitismen måtte ta mye av skylden: Det finnes knapt en fransk politiker med annen hudfarge enn hvit. Barn av innvandrere har store problemer med å hevde seg i utdanningssystemet. Og de som likevel får seg høyere utdanning har mye vanskeligere for å få seg arbeid enn hvite franskmenn.

To år med forberedelser

— Nei, vi gjenspeiler ikke det franske samfunnet, innrømmer Guillaume Lagane (34). På plassen innenfor de tykke ENA-murene i Strasbourg er det lite som minner om et vanlig universitet. Her er ingen overfylte korridorer eller lesesaler. Kleskoden er konservativ; palestinaskjerf, nagler eller dreadlocks er ikke å se. Og hudfargen er hvit - selv om ca. ti prosent av fransk ungdom har innvandrerbakgrunn.

Guillaume er en av de 90 franskmennene som kom inn på det toårige hovedkurset ved ENA i fjor. Det skjedde etter et beinhardt opptak: Først fem skriftlige heldagsprøver, deretter fire muntlige eksaminasjoner foran en jury.

— Vi er eliten. Det finnes ikke hardere opptaksprøver enn her, sier 34-åringen, som tidligere arbeidet som lærer.

Victor Devouge (24) studerte først fire år ved Institut d'Etudes Politiques - der utenriksminister Jonas Gahr Støre også i sin tid var student. Deretter brukte Victor to år til ved samme skole, på et kurs der eneste formålet var å gjøre studentene i stand til å komme inn ved ENA.

— Men etterpå er det et godt liv, sier Cecile Monplaisir (36) og retter på solbrillene.

Alle havner på toppen

For den som først er blitt ENA-kandidat er sikret innflytelsesrike stillinger helt i toppen av det franske samfunnet. Under studiene får de lønn fra staten. Når de kommer ut, blir de fordelt rundt om i toppen av det store, franske statsbyråkratiet.

Gruppen er eksklusiv: Til sammen finnes det færre enn 6000 nålevende menn og kvinner som er blitt uteksaminert ved ENA. Til sammenlikning har Universitetet i Bergen 16.000 studenter.

De 15 beste fra hvert kull får de aller mest prestisjetunge postene i Paris, etter en nøye fastlagt rangering. I et land der nesten en av fire arbeidstakere er i offentlig sektor, kan du vanskelig finne noe mer fornemt enn en plass helt øverst i byråkratiet.

Mange skifter også etter hvert til politikken, eller til det private næringslivet. På begge arenaene er de aller beste kontakter i statsapparatet ikke å forakte.

Kvotering er uaktuelt

De som forsvarer ENA-systemet, viser til at opptaksprøvene skjer anonymt, og at alle har lik mulighet til å komme inn, bare de er dyktige nok. Men undersøkelser viser at elevene kommer fra den øvre hvite middelklassen, de fleste fra Paris, og at barn av ENA-kandidater er overrepresentert.

— Du trenger ikke være et geni. Men du må begynne forberedelsene tidlig, og være veldig motivert, sier Victor Devouge.

Kvotering av minoriteter er ikke aktuell politikk ved ENA. Skolen holder hardt på prinsippet om likhet for alle - selv om det i praksis er en illusjon.

Fordi det i Frankrike ikke er akseptabelt å spørre om etnisk bakgrunn, er det heller ingen som vet nøyaktig hvordan miksen er på ENA.

— Men vi har ikke mange med innvandrerbakgrunn, innrømmer ENA-direktør Antoine Durrleman. Kjønnsbalansen er heller ikke helt god: I kullet som begynte i fjor er bare 27 prosent jenter.

Direktøren er selv en enark. Han gikk ut året etter Ségolène Royal og har møtt henne mange ganger. Broren gikk i klassen hennes.

Tradisjon fra revolusjonen

ENA ble grunnlagt av general Charles de Gaulle i 1945. Målet var å demokratisere statsapparatet, og å profesjonalisere byråkratiet.

— Helt siden revolusjonen har eksamenspapirene vært det viktigste når eliten skulle velges ut i Frankrike. Systemet skulle hindre et tilbakefall til et privilegert aristokrati, sier Durrleman.

Han mener den strenge utvelgelsen av kandidater er hele grunnlaget for skolens elitestatus, og har ikke tenkt å endre på det.

Institut d'Etudes Politiques har begynt med alternative opptak, bygd på anbefalinger fra lærere og intervjuer, for å få frem innvandrerungdom.

ENA-direktøren har mer tro på stipender og økonomisk støtte.

Blant studentene i skolegården er meningene delte om opptakssystemet.

Guillaume Lagane hadde i fjor praksis i det britiske utenriksdepartementet. Der var mangfold et tema hele tiden: Hvordan få kjønnsbalanse, hvordan fremme den etniske miksen. Til og med det seksuelle mangfoldet var britene opptatt av.

— For en franskmann var det ikke til å tro. Hos oss handler det stort sett om å velge ut de beste, sier 34-åringen.

— Men det store spørsmålet er selvsagt hva det vil si å være best.

HOVEDBILDETIL TOPPS: Til neste r gr Victor Devouge (t.v.), Guillame Lagane, Cecile Monplaisir og Helene Barthelemy (t.h.) ut fra eliteskolen ENA og rett inn i ledende stillinger i det franske statsapparatet. ALLE FOTO: GORM K. GAARE
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES
POPULÆRT: Klassebildet av rgangen 1978-1980 er populært blant besøkende p Ecole Nationale d'Administration.
GORM K. GAARE / EUP- IMAGES