Denne uken slapp israelske Vanunu ut etter å ha sittet atten år i fengsel.

— Jeg er stolt over det jeg har gjort. Jeg er en helt, sa Vanunu da han vandret ut av fengselet, skjelvende av harme, med hendene hevet høyt over hodet.

Utenfor gittergjerdet til fengselet sto skrikende menneskemasser. Vanunu, du er en helt, skrek mange. Tv-kommentatoren sa at dette hovedsakelig var tilreisende fredsaktivister, blant dem en stor kontingent nordmenn. Kill Vanunu, ropte andre. De var hans landsmenn, israelerne.

Vanunu avslørte i 1986 til den britiske avisen Sunday Times at Israel har atomvåpen. Han hadde jobbet på atomreaktoren i Dimona. Like etterpå ble han kidnappet av israelsk etterretning og ført tilbake til Israel, hvor han ble dømt for forræderi.

— Veien fra helt til forræder er ikke lang, sier Paul Moxnes, professor i psykologi ved Handelshøyskolen BI.

— For de fleste whistleblowers er det en høy pris å betale for å si ifra.

Det er det flere enn Vanunu som kan skrive under på.

Spør enken til den britiske forskeren David Kelly, som tok sitt eget liv etter å ha sagt til en BBC-reporter at Blair-regjeringen hadde overdrevet Saddam Husseins våpenkraft med vilje.

Spør Kari Breirem, direktør i advokatfirmaet BA-HR, som fikk sparken da det ble klart at det var hun som hadde varslet i forbindelse med Tønne-saken.

Spør Carl-Magnus Edenbrandt, den svenske legen som avslørte at kreftpasienter ved Bærum sykehus ble gitt dødelige doser med smertestillende. Deretter ble han presset ut av jobben, og frosset ut av det norske helsevesenet.

Spør major Frank Søholm Grevil fra den danske etterretningstjenesten, som nylig mistet jobben og kan ende i fengsel etter å ha fortalt Berlinske Tidende at Danmark ikke hadde bevis for at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, selv om statsminister Anders Fogh Rasmussen påsto dette.