KLAUS JUSTSENN

En dag i 1969 løp en vietnamesisk tenåring langs bredden av Mekong-elven med John Kerry i hælene. Gutten ble drept med skudd fra Kerrys gevær. Det var et spørsmål om liv eller død. Ikke bare for Kerry, men for besetningen på hans patruljebåt som var satt på land. Vietkong-soldaten hadde granater som kunne ha sendt dem alle til bunns i det gjørmete elvevannet.

Vellykket miks

Da John Kerry i 1972 ledet Vietnamveteranenes protest mot krigen, ga hans bedrifter i krigen og de mange utmerkelsene kritikken vekt og grunnla en nasjonal berømmelse.

Dekorasjonene var festet til soldatskjorten den dagen Kerry opptrådte som vitne ved Kongressens høringer om den tragiske krigen. Her fortalte han om hvordan han etter lange overveielser og intern strid måtte konkludere med at krigen var en katastrofe.

— Hvordan ber man en mann om å være den siste til å dø for en feiltagelse, lød den dramatiske sammenfatningen som ga gjenklang landet rundt.

Det er denne blandingen av ambisjon, blendende intellekt og mot som har vært grunnlag for karrieren. Over poster som statsadvokat, viseguvernør og senator har den nådd en foreløpig kulminasjon med plasseringen som favoritt til å bli demokratenes håp som skal dytte George W. Bush ut av Det hvite hus.

Datet Jacquelines søster

John Forbes Kerry (60) ble født i Colorado, men vokste opp i Massachusetts. På morens side stammer han fra en av Bostons gamle velstående familier, og han er oppdratt som katolikk. Først som tenåring fikk Kerry vite at hans bestefar var en tsjekkisk jøde som utvandret til USA.

Interessen for politikk ble for alvor vakt av president John F. Kennedy. En kort periode var de omgangsvenner da Kerry gikk ut med Jacqueline Kennedys halvsøster.

Faren hadde militær bakgrunn og jobbet som diplomat, bl.a. i Berlin. Sønnen ble sendt på kostskole i Sveits og har fortalt at det gjorde et mektig inntrykk på ham da han på egen hånd reiste gjennom Øst-Tyskland for å besøke foreldrene.

Senere gikk han på en fornem kostskole i New Hampshire før turen gikk til Yale University. Kamerater fra den tiden forteller at John utmerket seg som den fødte leder, men at han ofte holdt en avstand til de andre.

I Kennedys skygge

Etter eksamen vervet Kerry seg i marinen, og lot seg til og med sende tilbake til Vietnam selv om han kunne ha unngått det. Det var denne andre runden som innbrakte utmerkelsene og ga den 1,91 meter høye mannen ry for å være modig på grensen av det dumdristige.

Verken mot eller berømmelse kunne imidlertid omsettes til rask politisk suksess. I 1972 slo et forsøk på å bli valgt til Representantenes hus feil. Kerry har ikke klart å få en valgkrets i hjembyen Boston, og en flytting til det nordøstlige hjørne av staten så velgerne som et nummer for opportunistisk.

Kerry vendte tilbake til universitetet i 1976 for å bli advokat. Samme år fulgte ansettelse hos statsadvokaten. Det politiske come-back kom i 1981 da han vant demokratenes interne oppgjør om å bli viseguvernør.

Som partner med guvernør og senere demokratisk presidentkandidat Michael Dukakis demonstrerte Kerry både politisk teft og administrativ effektivitet. To år senere var det naturlig at han benyttet sjansen da den ene av Massachusetts to plasser i Senatet ved siden av Edward Kennedy ble ledig.

I Senatet har Kerry hatt problemer med å komme seg ut av Kennedys skygge, og han har kun satt sine fingeravtrykk på enkelte større lovgivningsprosjekter. Derimot har han vært ytterst effektiv når det gjaldt å gripe inn overfor korrupsjon, undersøke bankskandaler og stoppe narkohandel.

Ketchup-arving

Kerry får også en stor del av æren for den lovgivningen som banet veien for en gjenopptakelse av de diplomatiske forbindelser med Vietnam. Det var et vanskelig prosjekt, men veteranen klarte å overbevise de fleste kollegene om at Vietnam ikke deltok i noen sammensvergelse og ennå holdt amerikanske fanger.

For John Kerry, som ofte er blitt karakterisert som aristokratisk og reservert for ikke å si overlegen, har tilværelsen imidlertid langt fra vært noen dans på roser. Han ble i 1983 separert fra kona Julia, og han har senere fortalt at hun led under alvorlige depresjoner.

Paret ble skilt fem år senere, og Kerry har i flere intervjuer fortalt at tilværelsen som ungkar etter hans mening er sterkt overvurdert. I 1995 giftet senatoren seg med Teresa Heinz, som var enke etter kollegaen John Heinz.

Som arving til ketchupformuen er Teresa Heinz en av USAs rikeste kvinner. Formuen anslås til å være på den riktige side av halvmilliarden.

Oppmyket image

Teresa Kerry er like direkte som ektemannen er reservert. I første omgang fryktet de politiske strateger at konens skarpe tunge ville bli en belastning i valgkampen.

Uttalelser om at hvis noen prøvde å ramme hennes John under beltestedet, skulle hun personlig sørge for å slå igjen, har imidlertid vært med på å bløte opp presidentkandidatens noe stive image.

Kona avviser også at ektemannen skulle være reservert, eller noe enda verre. Han har det bare så forbannet travelt med alle mulige ting, at noen kan oppfatte det som om han føler seg hevet over dem.

Det er ingen tvil om at Kerry har det travelt og det med mye annet enn politikk. Han spiller gjerne ishockey, han sitter selv ved spakene i privatflyet sitt, er en ivrig jeger og er for kort tid siden begynt å spille klassisk gitar.

Kronglete taler

Ifølge medarbeidere settes alle krefter inn på hvert eneste prosjekt. Samme holdning har han til kampen om å bli demokratisk presidentkandidat. En idé som ble overveid allerede for fire år siden.

I de siste ukene er det ikke blitt mer enn fire timers søvn og stemmen avslører tydelige tegn på slitasje etter hundrevis av valgmøter. Det siste kan skyldes at det ikke er kandidatens sterke side å fatte seg i korthet.

Mens rivaler avleverer sine standardtaler på 10-15 minutter roter John Kerry seg alltid ut i et eller flere sidetemaer. Tilhengere ser det som uttrykk for at han går så dypt i problemene at han ikke kan få seg til å bagatellisere dem i enkelte fengende setninger.

Andre betrakter de til tider innviklete formuleringer som et uttrykk for arroganse og manglende evne til å etablere kontakt med de menneskene som skal overbevises om at han er verd å støtte.

Justerte Irak-kurs

Det er ingen tvil om at innsatsen i de første månedene var ujevn, og det var ikke velgerne sene om å registrere. Kerry demonstrerte imidlertid igjen at han er klar til å treffe dristige beslutninger. Han sparket sin kampanjesjef og ytterligere et par medarbeidere, og bestemte seg for å sette alt inn på å få et godt resultat i Iowa.

Et slikt gjennombrudd skulle være fundament for et come-back i New Hampshire og deretter for et felttog når serien av primærvalg kulminerer fra 3. februar til 2. mars.

Første del av strategien ble en suksess med den sensasjonelle seieren i Iowa, og opinionsmålingene antyder at det også kan bli suksess på litt lengre sikt.

Forbedringen ses som bevis for at John Kerry har overvunnet de problemene som hans opprinnelige støtte til krigen i Irak skapte, ved å markere avstand til presidentens håndtering av stabilisering og gjenoppbygging.

Samtidig er budskapet om bedre økonomi, sykeforsikring til alle og internasjonalt samarbeid blitt skjerpet og forenklet. Helt avgjørende har det vært at fortiden som Vietnam-veteran nå trekkes frem ved hvert eneste møte.

Antydet alt i 71

Der er ingen tvil om ambisjonenes styrke og det endelige mål. Det ble antydet allerede i 1971 under et tv-intervju etter høringene i Kongressen.

Spørsmålet om han ville være president ble i første omgang besvart med et: Av USA? Nei. Svaret ble imidlertid raskt tilføyd en lengre komplisert utredning om alt det som skulle gjøres nå og senere. Ingen kunne være i tvil om at tanken om å bli president hadde streifet John Forbes Kerry.