– Jeg er den siste av de store presidentene. Etter meg vil det bare være finansmenn og bokholdere, skal Mitterrand ha sagt.

Søndag 8. januar er det nøyaktig ti år siden François Mitterrand, Frankrikes president fra 1981 til 1995, døde av kreft, 79 år gammel. Men som avisen Libération påpeker, har han holdt sitt siste løfte. – Jeg forlater dere ikke, jeg tror på åndens kraft, sa han i sin nyttårstale til det franske folk 31. desember 1994, noen måneder før han gikk av.

Og Mitterrand er i høyeste grad til stede i franskmenns bevissthet og samfunnsliv. I en fersk meningsmåling blir Mitterrand rangert som den 5. republikks beste president, foran motstandshelten general de Gaulle og langt foran den sittende statssjefen Jacques Chirac.

En rekke markeringer blir denne uken avholdt i forbindelse med tiårsdagen for Mitterrands bortgang. Et tjuetall bøker, flere dokumentarfilmer, debattprogrammer og avisartikler om Mitterrand viser også at den legendariske lederen fortsatt fengsler et stort publikum.

Romanfiguren

Det er kanskje først og fremst personen Mitterrand som fascinerer, dette politiske dyret med uinnskrenkede ambisjoner: – Dersom man ikke forkaster verden, må man ville erobre den, skrev han som 18-åring i 1934.

Hans sammensatte personlighet har gitt ham et rykte som en romanfigur: En dyktig taktiker og visjonær, men også en hensynsløs og stormannsgal leder. Han gjorde sitt ypperste for å «helliggjøre» presidentembetet gjennom ritualer. Selv på en nattemørk og folketom flyplass utenfor Paris måtte det rød løper, militær hilsen og nasjonalsang til før presidenten ville gå om bord i flyet.

Stormannsgalskapen kom også til uttrykk gjennom byggingen av landemerker i Paris som den nye operaen ved Bastillen, glasspyramidene ved Louvre-museet og nasjonalbiblioteket.

Hans mange hemmeligheter er likevel det som gjerne pirrer mest. Hans tilknytning til Vichy-regimet ved begynnelsen av andre verdenskrig var lenge ukjent. Datteren Mazarine Pingeot, som han fikk med elskerinnen Anne Pingeot, var en statshemmelighet i 19 år. Og prostatakreften som til slutt tok livet av ham, ble holdt skjult i over ti år.

Politikeren

Tiårsmarkeringen av Mitterrands død er også en anledning for å se tilbake på de politiske resultatene fra hans virketid. Mitterrand seilte inn i Elyséepalasset i 1981 etter å ha samlet venstresiden og solgt franskmennene en løfterik drøm om å forandre deres liv.

Flere sosiale tiltak som 39 timers arbeidsuke, en femte ferieuke med lønn og pensjon ved fylte 60 år ble innført. En rekke banker og industrigrupper ble nasjonalisert og formuesskatt innført. Dessuten ble dødsstraffen avskaffet.

Sosialistdrømmen møtte imidlertid raskt store problemer gjennom økende arbeidsledighet og synkende kjøpekraft. Luc Chatel, talsmann for dagens konservative regjeringsparti UMP, mener Mitterrand er ansvarlig for å ha innført en «offentlig forbrukskultur» som Frankrike lider under fortsatt.

Mitterrands engasjement for Europa er derimot mindre omstridt. Sammen med sin tyske motpart Helmut Kohl og EU-kommisjonens president Jacques Delors, tilskrives Mitterrand en stor del av æren for utviklingen av det europeiske samarbeidet mot et indre marked og en felles valuta.