1. oktober 1997. George W. Bush var ikke i nærheten av å tenke på å bli USAs president. Men det var dagen som la grunnlaget for hardkjøret mot Irak og USAs mindre krigsvillige allierte, skriver BTs utenrikssjef Atle M. Skjærstad.

Colin Powells multimedieshow i FNs Sikkerhetsråd onsdag dreiet seg om mye mer enn å sannsynliggjøre at Irak har masseødeleggelsesvåpen (MØV).

Det dreiet seg om innledningen på en prosess som har som sluttmål at Sikkerhetsrådet enstemmig vedtar en resolusjon som munner ut i at det kan brukes militær makt dersom Saddam Hussein ikke leverer inn sine våpen.

Og det dreiet seg om at USA får en slags diplomatisk hevn over Kina, Frankrike og Russland. Hevn over at det store spillet om Irak ikke er sluttført for lenge siden.

23. OKTOBER 1997. Det var dagen da Sikkerhetsrådet sprakk.

Dagen da Iraks president Saddam Hussein følte han fikk fullmakt av verdenssamfunnet til å herse rundt med FNs våpeninspektører.

Det endte i en skyggeboksing der verdenssamfunnet til sist kastet håndkledet inn i ringen og beordret våpeninspektørene ut av Irak.

I over fire år hadde Saddam Hussein og hans menn muligheter til uforstyrret å utvikle og å produsere MØV av det mest djevelske slaget.

FNs Sikkerhetsråd holdt sitt møte nr. 3826 denne oktoberdagen. Det var møtet der resolusjon nr. 1134 ble vedtatt. En resolusjon ment å være et oppgjør med Iraks manglende samarbeidsvilje.

Det var en resolusjon under kapitel VII i FN-pakten — for å understreke alvoret i at Irak ikke bøyet seg for kravene om avvæpning i henhold til resolusjon 687 i 1991. Problemet, og det er blitt langvarig, var at det var bare ti av Sikkerhetsrådets femten medlemmer som stemte for resolusjonen. Og at blant de fem som avsto, befant det seg tre av Sikkerhetsrådets faste medlemmer:

Kina, Frankrike og Russland.

IKKE UVENTET oppfattet irakerne dette som en sprekk i Sikkerhetsrådet. Og det tok ikke mange dagene før det ble demonstrert hvordan irakerne ville utnytte dette.

Først kom erklæringen om at amerikanere ikke fikk delta i inspeksjonene. Og før oktober måned var alle amerikanske FN-inspektører utvist.

Lederen for inspeksjonsteamet, Richard Butler, svarte med å kalle alle FN-inspektørene ut av Irak, og de fikk følge av inspektørene fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

En internasjonal krise var et faktum. Den traff snille, velmenende Bill Clinton med full kraft

I Pentagon ble det forsøkt å stable på beina en militær styrke som kunne aksjonere, i Utenriksdepartementet og Det nasjonale Sikkerhetsrådet kunne man bare konstatere at sprekkene i den politiske koalisjonen var dype. Så dype at både utenriksminister Madeleine Albright og den sikkerhetspolitiske rådgiveren Sandy Berger raskt konkluderte at det hadde liten hensikt å forsøke å stable på beina en militær aksjon for å støtte opp under den FN-vedtatte avvæpningen av Irak.

Etter en del frem og tilbake, både i lukkede og åpne fora, ble FNs inspeksjonsprogram gravlagt i sin daværende form. Et nytt inspeksjonsregime ble vedtatt, og deretter skjedde ingenting, bortsett fra de sporadiske bombetoktene til USA og Storbritannia.

SÅ KOM 11. SEPTEMBER 2001. Men det var først våren 2002 at Iraks masseødeleggelsesvåpen og landets manglende etterlevelse av FN-vedtakene fra 1991 om avvæpning virkelig ble satt på dagsordenen.

I løpet av høsten i fjor var FN under arbeidet med dagens resolusjon 1441 gjennom det som beskrives som en av verdensorganisasjonens vanskeligste kriser.

Og både Colin Powell og den britiske utenriksministeren Jack Straw gav onsdag uttrykk for at konsekvensene for verdensorganisasjonen kan bli meget alvorlige dersom Sikkerhetsrådet nå ikke står sammen om å kreve at Saddam Hussein bøyer av og retter seg etter de våpenhvilevilkår han godtok i 1991. Om mulig med makt.

Dagens regjering i USA har lært av erfaringene fra 1997. Derfor er det nå snart en militær styrke på plass med formål å sette makt bak kravene.

Derfor var det Colin Powell «røpet» dype etterretningshemmeligheter i sin redegjørelse. Hemmeligheter som for allmennheten ikke innebar noen avgjørende bevis, men som for de innvidde, både i og utenfor Sikkerhetsrådet, og kanskje ikke minst i Irak, fortalte at USA sitter på opplysninger og informasjon som viser at Irak ikke har rettet seg etter våpenhvilekravene.

«Den rykende pistol» ble ikke lagt på bordet. Men den ble bl.a. vist som bilder av lastebiler ved et produksjonsanlegg/lager for kjemiske våpen.

Derfor kommer Kina, Frankrike og Russland til å stemme for en ny resolusjon om våpenbruk om noen uker.

Det har USA tid til å vente på.

BILDEBEVIS: Lastebiler ved et lager for kjemiske våpen var blant bildebevisene Colin Powell la frem onsdag. <p/> FOTO: REUTERS