Klaus Justsen

Steven Spielberg har selv satt merkelappen «En bønn om fred» på sin nye film «Munich».

Filmen, som er inspirert av tragedien under OL i München i 1972, da 11 israelske idrettsutøvere ble drept av palestinske terrorister, og i enda større grad av det som fulgte etterpå, har i stedet for å bidra til fred utløst en hissig debatt der skjellsordene fyker som en vinterstorm.

Mye tyder på at mannen som bl.a. skapte «Schindlers liste» om Hitlers utryddelse av jødene, tydeligvis hadde forutsett striden. «Munich» ble tatt opp i dypeste hemmelighet og få kjente til filmen før den amerikanske premieren for en måned siden.

Siden har Spielberg vært skyteskive for rasende beskyldninger om at han har tatt palestinernes parti ved å skildre ofrene for den israelske gjengjeldelsesaksjonen etter München som virkelige mennesker.

Mossad-agenter, som systematisk finner og dreper ni av de 11 som planla og gjennomførte massakren, er derimot ifølge kritikerne pappfigurer som er med på å gi filmen en farlig holdning.

— Uprofesjonell

Denne uken stemplet Rafi Eitan, som var sjef for Mossads operasjoner etter München, filmen som både uprofesjonell og urealistisk.

«Det er ingen sammenheng mellom det som virkelig skjedde og filmens fremstilling av begivenhetene,» fastslo Eitan overfor Jerusalem Post. «Det var bedre hvis vi ikke snakket om filmen, så folk bare ville glemme den.»

Det er klart at det ønsket ikke går i oppfyllelse i nærmeste fremtid, selv om Steven Spielberg har vært ytterst tilbakeholden med å svare på den rasende kritikken.

Ingen dokumentar

Regissøren har fått en håndsrekning fra de fleste filmkritikere, som har akseptert hans understrekning av at «Munich» er inspirert av begivenhetene under og etter OL, men bestemt ikke må ses som noen dokumentarisk gjengivelse.

Holdningen sammenfattes av kritikeren Roger Ebert, som ser «Munich» som modig og samvittighetsfull. Ebert understreker at filmen bæres av en dyp kjærlighet til Israel, som bl.a. demonstreres da en mor skal forklare sin sønn hvorfor landet ble skapt.

«Vi var tvunget til å ta det fordi ingen ville gi det til oss. Uansett hva det krevde og hva det vil kreve, så har vi et sted på jorden.» Det er en forklaring som jøden Spielberg er ubetinget enig i.

Ebert tillater seg også å minne om at Spielberg ikke bare skapte «Schindlers liste», men også grunnla Shoa-fondet, som han har støttet med millioner av dollar. Men i sin nye film tillater regissøren seg å sette spørsmålstegn ved Israels årelange kurs, der terrorangrep utløser rask og total gjengjeldelse.

Harde angrep

I et av de mer balanserte angrepene på «Munich» hevder tidligere direktør for Holocaust-museet i Washington, Walter Reich, at Spielberg er uærlig når han hevder at han ønsker å fremprovosere en debatt, men ikke vil gi konklusjonen.

«Israelernes argumenter fremstilles så utilstrekkelig at det strider mot hans advarsler om overforenkling. Sionisme kom før Schindler og Holocaust. Det glemmer Spielberg ta med i det han sier skulle være en omhyggelig balansert film laget for å skape debatt.»

Reich konkluderer at «Munich» ikke er den første filmen med et slikt problem, men Spielberg er en fremragende regissør som kan påvirke tilskuernes oppfatning av virkeligheten.

«Et titall millioner rundt i verden vil se hans film og på grunn av hva han gjorde i denne svært intelligente filmen og hva han utelot, så vil det forme deres tanker om to av vår tids største utfordringer.»

Så ettertenksomme innlegg er sjelden kost i den opphissede debatten. Debbie Schlussel innledet for eksempel sitt rasende utbrudd med å hevde at Spielberg innstilte opptakene sommeren 2004 for ikke å fornærme terroristene under OL.

Innlegget i FrontPageMagasin konkluderer med en påstand om at regissøren bare ønsker at vi skal bøye oss for terroristene og dø uten kamp. «Det er mange som blir kalt Abu i filmen, men den største er Abu Spielberg - minister for løgner.»

Stefan Kanfer kaller også «Munich» løgnaktig, fordi den misbruker historien og nekter å erkjenne at Israel har reddet sine borgere når landet har handlet sterkt.

Professor Judea Pearl innrømmer at filmen ikke rettferdiggjør terrorisme, «men den heller i den retning ved å la den israelske helten bli rammet av samvittighetsnag. Manuskriptet mangler temaet rettferdighet.» Professor Pearls sønn, journalisten Daniel, ble halshogd av muslimske terrorister i Pakistan.

Ignorerer kritikken

Steven Spielberg har ignorert de verste angrepene og foretrekker å la filmen tale for seg. I enkelte intervjuer har regissøren imidlertid ikke lagt skjul på sin oppfatning av at situasjonen i Midtøsten er komplisert, og at den bare kan løses hvis fornuftige folk setter seg sammen og snakker.

«Å svare på aggresjon med aggresjon skaper bare en ond sirkel av vold uten slutt innen rekkevidde. Et svar på et svar løser ikke noe. Det skaper bare en evighetsmaskin.»

Ved å avslutte sin nye film med bilder av Manhattan før 11. september 2001, der World Trade Centers to tårn kneiser stolt, etterlates det ingen tvil om at et av «Munich» s budskap er at vold avler vold. Reaksjonene på det har i første omgang vært vold av verbal form.

HISSIG DEBATT:Steven Spielbergmøter krass kritikkfor sin nye film«Munich». Filmener inspirert avtragedien underOL i Müncheni 1972, da11 israelskeidrettsutøvereble drept avpalestinsketerrorister. Myetyder på atSpielberg haddeforutsett striden.«Munich» ble tattopp i dypestehemmelighet ogfå kjente til filmenfør denamerikanskepremieren foren måned siden.FOTO: REUTERS
TAUS: Steven Spielberg lar filmen«Munich» tale for seg.FOTO: PHIL MCARTEN/REUTERS