Visumet som for dem fortoner seg som en inngangsport til himmelen.

Langs veggen sitter de norske mennene, de som fungerer som en åpen dør til Norge for de thailandske kvinnene. Mens kvinnene er pent kledd, har de norske mennene nærmest en «uniform» bestående av singlet og shorts. Mennene er i snitt minst 15 år eldre enn kvinnene.

I sofaen sitter en nordnorsk mann med sin unge thailandske kone. Han svarer høylytt på våre spørsmål. Konen er taus. Hver gang mannen henvender seg til sin kone, gjør han det ved å knipse fingrene opp i ansiktet hennes.

I tillegg til en kalender med motiver fra Flåmsbanen, kan de thailandske kvinnene plukke med seg en liten brosjyre med alskens pussig statistikk om norske forhold. De viser liten interesse for brosjyrene. Det spiller ikke så stor rolle om de skal til Norge eller et hvilket som helst annet vestlig land. Målet er å komme seg vekk fra fattigdommen — og i mange tilfeller prostitusjonen - i Thailand.

Mannen fra Oslo prøver å finne ut hvilke papirer hans thailandske kjæreste mangler for å få turistvisum.

— Alle tror jo at jeg har kjøpt meg kone i Thailand, men vi er forelsket, altså, sier han.

Kjæresten ser beskjedent ned i gulvet. Hun kan rundt ti engelske ord. Hennes kommende norske ektemann snakker ikke et ord thai.

En åpenbart beruset, svært arrogant norsk mann kjefter på den thailandske saksbehandleren i luken. Han er forbannet fordi de får beskjed om at visumsøknaden til thai-damen hans ennå ikke er ferdigbehandlet. Nordmannen har på seg en altfor liten shorts, og viser de andre på venterommet mesteparten av rompen sin mens han skjeller ut de ansatte. Han har bleket hår og falske gullkjeder. I sofaen der de andre norske mennene sitter, får han stor støtte for sine synspunkter om at «dem derre thaiene er så jævla trege».

Slik er det på ambassaden i lavsesongen. Resten av året er det langt flere håpefulle visum-søkere.