• Jeg tror republikanere er lykkeligere enn demokrater fordi vi har klare skillelinjer. Vi tror på rett og galt, på godt og vondt.

Golden, Colorado:

Hillary Clinton har Obamas hode under armen.

Hun strammer til og vrir, så Obama mister fotfestet. Bill står litt nølende og ser på, før han kaster seg inn i basketaket. Foreldrene til Obama, Hillary og Bill ler hjertelig. Det gylne slumringslyset fra Rocky Mountains er nesten borte. Egentlig skulle de kaste våte svamper på Obama. Men mørket faller for fort.

Det får bli til en annen gang.

Liksom-husene i den lille liksom-western-gaten er malt i lystige pastell-farger. Fornøyelsesparken er full av republikanere denne kvelden. De skal grille og synge og samle inn penger.

Vi har kommet hit med et spørsmål, en påstand. Den er ikke vår, men tilhører Arthur Brooks:

Hvorfor er dere så lykkelige?

— Vi dveler ikke ved det som er fælt eller negativt. Vi aksepterer ting som de er og beveger oss videre. Jeg finner mye glede i å gi til andre. Dessuten tror de fleste av oss på gud. Hvis du har tro, vil ting alltid ordne seg.

Sharon Johnson (68), pensjonist

La oss introdusere ham: Arthur Brooks (44) er en stigende konservativ stjerne i USA. Om noen måneder blir han president i den meget innflydelsrike tenketanken American Enterprise Institute.

Arthur Brooks har en original ide. Han mener å kunne bevise vitenskapelig at man blir lykkeligere av å være konservativ. Og han mener han vet hvorfor det er slik.

Nå vet vi at det ikke har vært mye glad-nyheter for de konservative i USA de siste årene. President Bushs popularitet er lavere enn noensinne. Irak-krigen, som de neokonservative ideologene ivret for, har tatt over 4000 liv, koster en milliard dollar om dagen og fortsatt er det ingen ende i sikt. Økonomien surkler i hengemyren.

Så kommer altså Brooks og forteller dem at de likevel er lykkeligere enn demokratene. Mye lykkeligere. Og smeller statistikk i bordet for å backe det opp.

O lykke.

- Jeg er en lykkelig mann. Liberalere er ulykkelige fordi de konsentrerer seg om de tingene som er dårlige, og gir andre skylden for sin egen ulykke. Republikanere er mer optimistisk, og tror på entreprenørskap og kreativitet. Innovasjon. Jeg stiller til valg som kongressmann fordi jeg tror vi trenger flere ingeniører i Washington. Folk som kan tenke praktisk når det gjelder energi.

Scott Stevens (48), ingeniør og kongresskandidat

Det vi snakker om er egentlig en ny vri på en gammel problemstilling. Store (og små) tenkere til høyre og venstre har kranglet om den i en årrekke. Er man lykkeligere når man får klatre uten line mot mulighetens tinder, selv om man står i fare for falle langt og hardt? Eller blir livet bedre når man ligger og duver trygt i det sosiale sikkerhetsnettet?

I boken «Gross American Happiness» har Brooks gått systematisk til verks. Han har analysert data fra lykkeforskere, kombinert det med demografiske data og kommet frem til at jo mer konservativ og religiøs amerikanerne er, jo mer fornøyd er de med livet.

— Jeg er en økonom, og i mange år har jeg stilt de tradisjonelle spørsmålene økonomer stiller. Det forutsetter at folk handler rasjonelt og ut ifra en slags mekanisk egeninteresse. Det har tatt meg lang tid å innse at det faktisk ikke er slik, sier Brooks.

Han oppdaget at folk handler ut ifra prinsipper heller enn egeninteresse, og mener disse prinsippene er frihet og mu-lighet i USA.

— Dere nordmenn oppfatter rettferdighet mer som likhet. Det er en stor og grunnleggende forskjell på USA og Europa, sier han.

44 prosent av de som regner seg selv som «veldig konservative» sier de er veldig lykkelig eller ganske lykkelig. Når de liberale ble spurt, svarte bare 25 prosent det samme.

Konservative er mindre selvkritiske, mindre pessimistiske og syntes de er mer vellykket enn det liberale folk gjør. Og det spiller ingen rolle hvem som er i Det hvite hus, forskjellene har vært omtrent de samme i tretti år.

- Jeg er ikke rik. Vi sliter litt for å få endene til å møtes. Men jeg syntes ikke noen skal få dårlig samvittighet hvis de jobber hardt og klarer å bli rike. Jeg unner dem det. Hvis jeg mistet jobben ville jeg ikke forventet at staten skulle ta seg av meg. Da hadde jeg gått til familie eller venner, eller til kirken min. Folk må ta vare på hverandre i nærmiljøet, ikke forlange at staten skal gjøre det.

Tim Jones (32), konsulent

Her støter vi borti en av grunnprin-sippene i den amerikanske tenkemåten, som er dypt nedfelt i dette samfunnet. Individets frihet og rett til å smi sin egen lykke, og individets plikt til å sørge for seg selv. Det går helt tilbake til Thomas Jeffersons frihetserklæring fra 1776, der det står at hver mann er skapt likt, og dermed har lik rett til «life, liberty and the pursuit of happiness».

Det er dette de mener med den amerikanske drømmen. Velger du å tro på den amerikanske drømmen, må du også akseptere at du isteden kan få det amerikanske marerittet. Sånn er reglene.

«Hvis du tror at folk får det de fortjener i livet, og du selv gjør det vel, blir du mer fornøyd med livet enn en like vellykket person som tror at livet i sin natur er urettferdig», sier Nobelprisvinner og lykkeforsker Daniel Kahneman.

Brooks tror den amerikanske innstillingen kan bunne i en fysisk, genetisk egenskap.

— Jeg har jo mange ganger lurt på – og dette er en litt vill tanke – at det kanskje er noe i de amerikanske genene som gjør oss spesielt entreprenøriske. At de menneskene som har utvandret til USA gjennom flere generasjoner har vært folk med visse egenskaper, evnen til å ta risikoer, som gjør at befolkningen nå har et slags overdimensjonert «entreprenørgen», og at dette i dag skiller oss fra europeerne. Det er en veldig provokativ tanke.

- Demokratene gjør seg selv miserable med å bekymre seg for alt mulig, istedenfor å være pragmatiske og få ting gjort. Vil noen hugge ned et tre, kan du være sikker på at de finner en eller annen fredet fugl oppi der som de må beskytte. Vi tror på direkte løsninger som kommer flertallet til gode. Hugg ned treet og la fuglen fly.

Susan Seidenfeld (61), restauranteier

Republikanerne har med dette en kjempestor innebygget fordel, sier Brooks; mange folk vil stemme mot sine egne økonomiske interesser fordi de tror på prinsippene i den amerikanske drømmen, og det i seg selv gjør dem lykkelige.

Selv om de er fattige.

Nitti prosent av fattige konservative er enige i påstanden: «Folk kan ha forskjellig utgangspunkt i livet, men kan komme seg opp med hardt arbeid og utholdenhet.»

Kort fortalt er da den amerikanske konservative oppskriften på lykke denne: religiøs tro, veldedighet, hardt arbeid, optimisme og individuell frihet.

For ikke å glemme denne: evnen til å ikke ha dårlig samvittighet.

- Vi republikanere tror på absolutter. Men det viktigste er nok vår religiøse tro. Vi tror at der er en overordnet styring på alt dette. At der er en mening med livet. Det gir deg en grunn til å stå opp om morgenen.

Mark Scheffer (48), advokat og senatorkandidat i Colorado

Les hele intervjuet med Albert Brooks.

Marita aarekol
Marita aarekol
Marita aarekol