JES RANDRUP NIELSEN

Beijing

Zhang Shuping ble slått av sin mann i månedsvis før hun endelig for tre år siden søkte hjelp.

— Jeg visste ikke at man kunne søke hjelp, men så oppdaget jeg nummeret på en hotline på fjernsynet, forteller hun. Zhang fikk hjelp på et krisesenter for kvinner i Yanqing, vel en times kjøring nord for Beijing.

For Zhang selv var det begynnelsen på et mer harmonisk familieliv - uten den volden som ikke er uvanlig i kinesiske hjem, og som først i 2001 ble forbudt. Mange kinesiske ektemenn betrakter retten til å jule opp sine koner som et privat anliggende.

— Fortsatt blir en del kvinner slått av mennene sine, sier Zhang om sin hjemlandsby, som huser godt 200 familier. Og det er spesielt på landet hustruvolden florerer.

— I distriktene tror folk at det er normalt å behandle sine kvinner på den måten. Det er ikke bare mennene som synes det. Kvinnene anser det også for å være normalt, sier professor Rong Hua, leder for Beijings Kvinneføderasjon.

Jenter uten navn

Derfor har hun sammen med lokale krefter i Yanqing vært med på å opprette et senter for juridisk bistand, to telefonnummer som kvinner kan ringe til, samt et krisesenter. Her kan kvinner få psykologisk støtte og advokatbistand, men i motsetning til norske krisesentre, huser det ingen av kvinnene permanent.

I stedet følger den lokale grenen av Kinas Kvinneføderasjon opp saken på landsbynivå. I likhet med andre offisielle organer og organisasjoner i det kinesiske statsapparatet, er Kvinneføderasjonen representert helt ned til grasrotnivå. Representanter ruster til kamp mot kvinnemishandlingen gjennom et samarbeid med det lokale politiet og den lokale domstolen.

Kvinneorganisasjonen organiserer også todagers voldsavvenningskurs for ektemenn. Krisesenterets representanter er ikke videre meddelsomme med hensyn til antall tilbakefall etter de korte kursene, men kvinneorganisasjonen har imidlertid en enkelt trumf i ermet - hjemmebesøkene fra de lokale myndighetene.

— Vi forsøke å besøke de hjemmene som vi vet har problemer, for å se om situasjonen er blitt bedre eller verre. Utover det kan vi sørge for at partilederen eller politiet kikker innom, sier Wu Songxin, lokalrepresentant for Kvinneføderasjonen i Zhangs landsby.

— På grunn av de mange kampanjene mot kvinnemishandling føler kvinnene at de har den nødvendige sosiale støtten til å få hjelp. Det har gitt dem selvtillit.

Men hun erkjenner at problemet med konevold stikker langt dypere. Roten til problemet skal finnes i en århundregammel innstilling til kvinners posisjon i familie og samfunn. Jenter betydde så lite at de ofte ikke fikk noe navn før de ble giftet bort.

Derimot ble guttebarn ansett for et vesentlig familieaktiva som ville sikre både slektens videreføring og foreldrenes velferd i alderdommen. Og på tross av Kinas hurtige modernisering i byene, lever besettelsen med guttebarna videre - ikke minst på landet.

Druer med ringvirkninger

Det er helt vanlig å se slagord som «Vi skal også verne om våre døtre» i Kinas landsbyer, og selv ettbarnspolitikken har måttet vike for tradisjonene. Som i millioner av andre landsbyfamilier overalt i Kina, har Zhang to barn. Etter først å ha født en jente, fikk Zhang og mannen hennes lov til å prøve igjen. De var heldige og fikk en sønn på andre forsøk.

I Kinas Kvinneføderasjon mener man at kjønnenes ulike stilling i det kinesiske samfunnet blant annet er resultatet av en utarmet og sosialt, utdannelsesmessig og økonomisk tilbakestående befolkning i distriktene, som utgjør over 60 prosent av Kinas befolkning.

Ett av de programmene som forsøker å endre ved dette, ligger i et frodig landområde et kvarters kjøring fra kvinnesentret i Yanqing. Her dyrkes det vindruer, og de dyrkes av landsbyens kvinner. Programmet, som opprinnelig kun var for voldsrammede kvinner, har vist seg at være en så stor suksess at alle kvinnene i landsbyen nå har mulighet til å sørge for ekstra inntekt til familien.

Når kvinnene bidrar til husholdningen på like fot med mennene, forsvinner en del av grunnlaget for mennenes dominerende posisjon i familien, forklarer Zhao Shuhua fra Beijing-avdelingen av Kinas Kvinneføderasjon.

Velger bort jentefoster

Men den ekstra inntekten er også en nødvendighet i det moderne Kina. Den kulturelle og økonomiske underutviklingen på landet skal rettes opp gjennom utdannelse, som i Kina koster penger. Kvinneorganisasjonen håper at økonomisk vekst medfører et høyere utdannelsesnivå og dermed et mer sofistikert kvinnesyn, som til slutt vil endre det tradisjonelle familiemønsteret.

— Det er et kultiveringsspørsmål. Det er spesielt på landet det er galt. Mennene synes at det er en akseptert måte å oppdra kvinnene på, og de kan finne på å slå for de minste ting, f.eks. hvis huden deres ikke ser pen ut, sier Zhao Shuhua, som spesialiserer seg i likestillingslovgivning i Kinas Kvinneføderasjon.

— Hvis du som sønn eller datter ser din far slå din mor, synes de også at det er en naturlig måte å behandle kvinner på, sier hun.

Kvinneorganisasjonens synspunkter støttes av regjeringen. I anledning det såkalte «Beijing+10»-FN-toppmøtet, ga Kinas regjering ut en rapport som oppsummerer situasjonen på likestillingsområdet i Kina.

Ifølge rapporten er forskjellen på adgang til utdannelse mellom jenter og gutter stort sett redusert til null. 98,97 prosent av guttene og 98,93 prosent av jentene går på skole. Samtidig er 45,7 prosent av alle studenter på høyskolene jenter.

Men samtidig viste tall fra 2004 at det stadig fødes langt flere gutter enn jenter. Det skyldes ikke minst mer avanserte metoder som kan fortelle foreldrene tidlig i graviditeten om barnet er en gutt eller en jente. Mens det i 1982 fødtes 108,5 gutter for hver 100 jenter, steg dette tallet til 111,3 i 1990 og 116,9 i 2000. I en av Kinas rikeste provinser, Guangdong, ble det i 2000 født 130 gutter for hver 100 jenter.

Også i Kinas regjering går det dårlig med likestillingen. Kun 18,6 prosent av medlemmene av det mektige kommunistpartiet er kvinner. Kina har i dag kun én kjent, kvinnelig politiker, nemlig den karismatiske visestatsministeren Wu Yi. Til gjengjeld har hennes evner vært med på å skape fornyet respekt for kvinnelige politikere i Kina.