ERLING VESTER JACOBSEN

Kinas kommunistpartis 16. kongress åpner i dag ved at partiets generalsekretær, president Jiang Zemin, taler til de 2114 delegatene. På en pressekonferanse i går opplyste partikongressens talsmann, Ji Bingxuan, at partikongressen vil vare fra 8. til 14. november. Normalt er det ikke fastsatt en avslutningsdato for partikongressen allerede før den begynner.

Den faste datoen og en kongress på bare syv dager mot normalt opp til to uker tyder på at kabalen allerede er lagt. Det skulle bety at de nåværende partilederne med generalsekretær Jiang Zemin i spissen har fått plassert sine kandidater i det spillet som først gir en endret toppledelse i kommunistpartiet i neste uke og siden, ved Folkekongressens samling til våren betyr utskifting av president Jiang Zemin, statsminister Zhu Rongji og formann for Folkekongressen Li Peng.

Få tviler på at visepresident Hu Jintao avløser Jiang Zemin som generalsekretær for kommunistpartiet og til våren overtar posten som Kinas president.

Flere kommentatorer har gitt sine, etter egne utsagn sikre forslag til hvem som blir valgt til sentralkomiteens stående komité. De henviser alle til høyt plasserte kilder i kommunistpartiet — men listene er ikke like. Det er ikke engang like mange mennesker på listene. Noen mener nemlig å vite med sikkerhet at den stående komiteen utvides fra de nåværende syv medlemmer til ni.

Mer interessant for Kinas fremtid er imidlertid en debatt i kommunistpartiet som utenforstående bare får sporadisk innsikt i. Det er de vedvarende kravene fra stadig flere partimedlemmer om politiske reformer på linje med de økonomiske reformene som Deng Xiaoping satte i gang for mer enn 20 år siden.

Mens Kinas økonomi i dag hører til blant verdens mest liberale til tross for at kinesiske ledere hardnakket bruker den paradoksale betegnelsen «sosialistisk markedsøkonomi», er det ikke skjedd en tilsvarende politisk frigjøring.

Politiske reformer er uunngåelige. Et kommunistisk partiapparat kan ikke bevare sin troverdighet i et kapitalistisk samfunn, med mindre det gjennomføres radikale forandringer.

Det kinesiske kommunistpartiet var tidligere dominert av veteraner fra maktovertakelsen i 1949. Men de dagene er forbi. Gjennomsnittsalderen for de 2114 delegatene er 52,2 år, og bare 52 av dem er så gamle at de var partimedlemmer i 1949. De gamle revolusjonære og deres idegrunnlag, som bygget på Karl Marx, Lenin og Stalin, har i dag ingen politisk betydning.

«Vi må utvikle vårt demokrati og vår lovgivning så det blir en effektiv overvåking av prosessene i vårt samfunn», sa Ji Bingxuan på et spørsmål om bekjempelse av korrupsjon.

I et svar på et spørsmål om presseforhold i Kina, sa han: «Å utvikle sosialistisk demokrati krever fortsatt sosialistisk modernisering. Vi skal ikke kopiere den vestlige modellen, men fokusere på å utvikle et sosialistisk demokratisk system».

President Jiang Zemin har selv i en tale i mars i år påpekt nødvendigheten av politiske reformer. Jiang har utdypet det i den såkalte teori om «de tre representativer». Kommunistpartiet skal ifølge teorien ikke bare representere eliten av arbeidere og bønder, men også den intellektuelle og kulturelle eliten samt den økonomiske eliten, kapitalistene. «De tre representativer» blir nå nevnt av enhver politisk taler, og en del næringslivstopper er allerede partimedlemmer. I krokene snakkes det om når partiet skal skifte navn til Kinas sosialdemokrati.