Sterkt forsinket, og etter lange og vanskelige tautrekkinger, la den afghanske regjeringen sist mandag frem utkastet til landets nye grunnlov.

Det skjedde på dagen ett år etter at grunnlovskommisjonen startet sitt arbeid. Neppe planlagt, men mer et uttrykk for de mange tautrekkinger som har pågått mellom regjeringens mange fraksjoner etter at grunnlovskommisjonen i begynnelsen av oktober avsluttet sitt arbeid.

— President Hamid Karzai har vært på lang reise, lyder en av forklaringene på at regjeringen nølte med å presentere forslaget.

Presidenten oppholdt seg nesten en måned i USA i forbindelse med åpningen av FNs hovedforsamling. Og ikke før var han kommet hjem, la han ut på tur igjen. Den gangen til Malaysia og en konferanse i Organisasjonen av islamske land (OIC).

Noen hevder at han benyttet anledningen til «å stikke av», etter et mislykket forsøk på å mekle mellom pasjtuner- og Nordallianse-fløyene i regjeringen om en kort del av teksten i innledningen til grunnlovsforslaget.

I dag står det her en henvisning til kong Mohammed Zahir Shah som nasjonens far. Og det skal stå så lenge den aldrende og skrøpelige kongen er i live - om det øverste stammeråd - Loya Jirga - gir sin støtte i neste måned.

— Hva har kongen gjort for det nye Afghanistan? Vi mener at da må også Ahmed Shah Massoud med, sa en av Massouds nærmeste medarbeidere til meg da jeg møtte ham i Kabul.

— Er det slike diskusjoner som forsinker grunnlovsforslaget?

— Det er en del av det. Skal kongen nevnes må også Massoud med. Kongen dro i eksil for snart tretti år siden, Massoud ga sitt liv for et fritt Afghanistan, sier medarbeideren som i dag har en sentral stilling utenfor regjeringsapparatet.

Det er ikke vanskelig å få øye på den uhemmete heltedyrkingen av den a t tentatdrepte militære lederen til No r dalliansen når du farter rundt i den afghanske hovedstaden. På offentlige og private bygninger henger det kjempebannere med Massouds portrett. Noen ganger side om side med president Karzai, men oftest alene.

— Han oppfattes som en helt, sier min pasjtunertolk og trekker på skuldrene da jeg spør ham hvorfor bildene er hengt opp.

— Er du enig?

— Mange synes han er en helt. Han ble jo drept.

Grunnlovsforslaget slår fast at Afghanistan skal være en islamsk stat. Men det skal være åpent for andre religioner, så lenge disse ikke undergraver islam.

Kritikere har allerede tatt til orde for at bindingen mellom stat og religion kan åpne for ekstremisme i fremtiden. Ikke minst fordi det også heter i forslaget at «lover som går imot Islams hellige religion ikke kan vedtas».

Denne delen av grunnlovsforslaget oppfattes som at fundamentalister har vunnet frem i sitt forsøk på å sikre at A f ghanistan ikke blir en verdslig stat. Blir grunnlovsforslaget vedtatt, vil Afghanistan få et sterkt presidentembete. Men landet skal ikke ha noen statsminister. Grunnlovsfedrene - en gruppe med 35 medlemmer - har inngående studert grunnlovene til en rekke land, og de er kommet til at de ikke ønsker noen rivalisering mellom statsminister og president. Presidenten skal velges for fem år, og hans funksjonstid begrenses til to perioder.

Noen mener at et system uten statsminister, utgått fra et flertall i nasjonalforsamlingen, vil hindre at Afghanistan blir et demokratisk land, og at for mye makt samles hos presidenten. I et første utkast til grunnloven var statsministerposten med.

Farooq Wardak som har ledet sekretariatet for arbeidet med grunnlovsforslaget, sier imidlertid at det er har vært et gjennomgående ønske hos de mange tusen afghanere som har svart på spørreskjema i den åpne grunnlovsprosessen, at landet må ha en sterk president som kan være en samlende nasjonal skikkelse.

— En kongefigur?

— Det er en naturlig sammenlikning. Men det er ikke mange som har ønsket å gjeninnføre monarkiet, sier han.

Det store hvite teltet står klart til å romme grunnlovsforsamlingen på 500 medlemmer 10.desember. Etter planen skal forsamlingen gjøre sitt siste vedtak 26.desember.

Men allerede nå snakkes det om at forsamlingen blir sittende så lenge det er behov for det. Og det utelukkes ikke at mange kontroversielle forslag kan bli lagt på bordet.

200 norske soldater er underveis til Kabul. De skal sørge for at Lya Jirga får arbeidsro, holde mulige attenta t menn på avstand og sikre liv og helse for grun n lovsforsamlingen. 450 av de 500 medlemmene skal velges direkte, mens 50, halvparten av dem kvinner, skal utpekes av president Karzai. Av de 450 skal 344 velges av medlemmene av den forrige Loya Jirga. Det skal velges 64 kvinner, og forsamlingen skal ha representanter for nomader, internflyktninger og etniske minoriteter.

Når grunnloven er vedtatt, er det tid for valg. Forberedelsene er allerede i gang, men selv de mest optimistiske FN-eksperter tror ikke at valget kan gjennomføres før i september/oktober neste år.

<b>HELTEDYRKELSE:</b> Over alt i hovedstaden av Kabul kan man se store portretter av Nordalliansens militære leder Ahmed Shah Massoud på veggene av både offentlige og private bygninger.
ATLE M. SKJÆRSTAD