Sosialdemokraten Poul Nyrup Rasmussen tviholder på at det er håp i dagens valg. Men meningsmålingene ser dystre ut, for ikke å si de er like svarte som den danske valgkampen.

— Jeg tror på et mirakel som i 1998, sa Nyrup Rasmussen i går ettermiddag. Da knuste han sin favorittmotstander, Uffe Ellemann-Jensen, de siste dagene før valget. Ingenting tyder på at den bedriften er mulig å gjenta.

Illusjonen som brast

I år er det i første rekke illusjonen om den inkluderende, varme danske borger og politiker som er knust. Ikke siden 1973 har høyresiden stått så sterkt som ved dette valget. Hovedårsaken, mener mange observatører, er et intenst fokus på alt som har med utlendinger og innvandring å gjøre.

Da statsminister Poul Nyrup Rasmussen avsluttet valgkampen i København sentrum i går kveld, nærmest ba han om unnskyldning for hva han stelte i stand da han skrev ut nyvalg for en liten måned siden.

Minner om mellomkrigstiden

— Det har ikke vært skjønt eller vakkert, sa han. Det er en presis observasjon for politikere i de fleste partier - fra sosialdemokratene til Fremskrittspartiet - har pøst på med fremmedfrykt i en ras lite lekre utspill.

De blide, søte dansker har simpelthen blitt de harde, firkantede naboer.

Det vet Nyrup Rasmussen som sier at «vi må tilbake til 1929 for å finne maken». At vi må tilbake til en mellomkrigstid med fascistiske strømninger for å finne maken, sier det meste. Den gruppen det særlig har gått ut over er muslimer.

Uanstendig hysteri

Tidligere utenriksminister, Niels Helveg Petersen, er dypt berørt av situasjonen:

— Jeg har deltatt i 14 valgkamper, men aldri opplevd så mye uanstendig hysteri og så lite substans.

Han mener særlig partiet Venstres utspill «har vært ondskapsfulle» fordi de spiller på fordommer og fremmedfrykt.

Det avviser statsministerkandidat Anders Fogh Rasmussen. Til Bergens Tidende sier han at utlendingsspørsmålene har stått sentralt «fordi det danske folk vil det og fordi debatten lenge er blitt undertrykt».

Samtidig er han ikke det minste bekymret for å bli avhengig av det innvandrerfiendtlige Dansk Folkeparti i Folketinget.

— Regjeringens politikk vil være helt upåvirket av Dansk Folkeparti, sier han.

Nei til familiegjenforening

Det er det mange som tviler på, ikke minst etter å ha fulgt med hva Venstre sier om familiegjenforening og sosialstøtte til innvandrere. Partiet har tatt til orde for en sterkt innskrenket rett til familiegjenforening, og en ledende talsperson har særlig pekt på at borgere med bakgrunn fra Tyrkia, Pakistan og Somalia er hovedproblemet. Få har brydd seg om at mange av de menneskene som det snakkes om er blitt danske statsborgere, og helt enkelt skal det ikke bli å hindre disse i å gifte seg med den de vil. Men det har altså danske politikere lovet sine velgere at de skal.

De kolde dansker

København kan være kald når vintervinden river i kroppen. Men det er ingenting mot den iskulden som landets innvandrere nå møter. Det bekymrer også kulturpersonligheter som Ole Ernst. Han frykter at det danske blikk er blitt «koldt og hardt». Nyrup Rasmussen appellerer til danskene om at de ikke må være redde, «for frykten er grobunn for hatet».

Har så valgkampen i Danmark bare dreid seg om innvandring og fremmedfrykt? Nei, ikke bare, men det har dominert nyhetsbildet fullstendig. Riktignok forsøker venstresiden å slå tilbake med tekster om at det er på børsen svindlerne sitter - ikke i flyktningleirene - men det slår ikke gjennom hos andre enn de som allerede er overbeviste sosialister.

Skatt og sykehus

Andre temaer som forsøksvis er blitt trukket frem er særlig skatt og helse. Sammenlignet med Norge, har skatte- og avgiftsdebatten i Danmark vært usynlig. Den gamle liberalisten Anders Fogh Rasmussen har gått til valg på skattestopp, altså å fryse nivået. Men så er da også den danske statsøkonomien i en ganske annen forfatning enn den norske. Det vil trolig ta 30 år å nedbetale den danske statsgjelden. I Norge er som kjent overskuddet på neste års statsbudsjett stipulert til 173 milliarder kroner.

Danskene har også sin sykehusdebatt. Venstre vil ha fritt sykehusvalg og et system hvor pengene følger pasienten, selv om operasjonen finner sted på et privat sykehus - og det kan gjerne ligge i utlandet. Sosialdemokratene advarer på det sterkeste mot forslaget som de hevder vil utarme det offentlige helsevesen og igjen etablere klasseskiller.

Flaut og pinlig

Danmark tar høsten 2002 over formannskapet i EU, men EU-saken og de danske forbehold har så godt som ikke blitt debattert. Det er ikke plass til EU og utenrikspolitikk når fremmedfrykt og innvandring tilraner seg hele det offentlige rom.

Det var derfor ikke tilfeldig at en avis i går hadde en overskrift om at et skoleråd «sier ja til bortvisning av muslimske elever».

Tabloidavisen Ekstra Bladet oppsummerte i går valgkampen på lederplass og de fokuserte på det dominerende temaet:

«Debatten om utlendinger og integrasjon har vært et særlig ubehagelig kapittel i valgkampen. For første gang har en hel befolkningsgruppe måttet se seg selv uthengt, utskjelt og verbalt forfulgt. Det er en trist og flau affære».

Men i dag vil utlendingene spares for flere utspill designet for å tekkes velgere. Den politiske slåsskampen mot utlendinger er over - for denne gang.

VINNER? Slår meningsmålingene til blir Venstres Anders Fogh Rasmussen, som i går avsluttet valgkampen på Strøket i København, den nye statsministeren i Danmark
FOTO: THORKILD AMDI, SCANPIX