KANSKJE VAR DET fordi klimaanlegget i presseteltet brøt sammen? I alle fall ble jeg helt uventet grublende utpå dagen i går, og tankene vandret helt hen til Rudolf Nilsens «Revolusjonens røst», norske kommunisters nasjonalsang:

_«Gi meg de rene og ranke, de faste og sterke menn.

De som har tålmod og styrke og aldri i livet går hen

og selger min store tanke,

men kjemper til døden for den»._

EU får altså en grunnlov med verdigrunnlag og fundamentale rettigheter for borgerne. Målene er frihet og rettferdighet og mye annet godt. Alt er åpent inspirert av både den franske og den amerikanske revolusjon.

Utkastet vil være bearbeidet og grunnloven vedtatt om maksimalt ett år. Da har EU foreløpig toppet en formidabel transformasjon fra et ganske avansert mellomstatlig samarbeid til noe langt mer.

Det har gått fort, imponerende eller skremmende fort. På knappe 20 år vil EU ha innført et integrert indre marked, felles valuta og felles sentralbank. En fordobling av medlemstallet er i boks, og videre vekst er på gang. Overnasjonale beslutninger er innført på stadig flere områder. Det presses på for å få flertallsavgjørelser også på nasjonalstatens kjerneoppgaver forsvar, utenriks, skatt og immigrasjon, selv om det her er usikkert hvor langt man når.

ALT HAR SKJEDD fordi noen har sett det som nødvendig for å tilpasse kontinentet til den nye tidens ulike krav. Utviklingen har kunnet skje tross intens indre debatt og tross vedvarende folkelig motstand, skepsis eller likegyldighet.

Iblant blokkerer et lands politikere midlertidig for utviklingen, eller et folk sier nei i folkeavstemning. Men byggingen av Den europeiske union lar seg ikke stoppe. Som Rudolf Nilsen sier igjen:

«Gi meg de brennende hjerter, som aldri gir tapt for tvil

som aldri kan kues av mismot og trues av sorger og tvil,

men møter hver seier, hvert nederlag

med samme usårlige smil.»

Det er ingen tvil om at EU er et eliteprosjekt.

Også i går, i Neo Marmaras, like ved toppmøtestedet Porto Carras ble det demonstrert mot EU. Denne gangen var demonstrantene ikke mange, bare fire-fem tusen kjempet mot solen og tungt væpnet politi.

— Vi skaper en Union ikke bare for dem som er enige, vi omfavner også dem som er uenige, kommenterte EUs fungerende formann, Costas Simitis, til daglig gresk statsminister.

DET ER INGEN NATURLOV at eliten tar feil. Revolusjoner gjennomføres ofte av fortroppene, avantgarden. Massene slutter seg til etter hvert.

Rudolf Nilsen igjen:

«Gi meg de kolde og kloke, som kjenner min virkelighet.

Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg noen som vet.

Intet er mere som skrift i sand,

enn løfter om kjærlighet».

Statslederne, EU-politikerne og hele maskineriet rundt sier utviklingen er til beste for det europeiske folk. EU blir mer demokratisk, uten at all makt tas fra de nasjonale parlamentene. EU blir mer åpent og enklere å forstå for alle.

DET ER LETT for meg - i denne sammenhengen er jeg vel en del av «eliten» - å være enig. Den nye grunnloven gir større åpenhet, noe større oversiktlighet og litt mer demokrati. Men hvor mye bedre og nærmere blir EU for lite eller middels interesserte borgere?

Selv ikke heltidsansatte EU-journalister har full snøring med hvilken makt som tilligger Europaparlamentet, Kommisjonen eller Rådet - verken før eller etter grunnloven. Det er innfløkte greier. Og nå skal EU snart ha minst tre presidenter, en for Europaparlamentet, en for EU-toppmøtet og en for Kommisjonen. I tillegg skal andre «presidenter» lede andre fora i EU. Det er ikke greit, det heller.

Men kanskje all forvirringen helliger målet. Rudolf Nilsen, som nok for lengst roterer vilt i sin grav, avslutter «Revolusjonens røst» slik:

«Ja, gi meg de beste blant dere, og jeg skal gi dere alt.

Ingen kan vite før seieren er min hvor meget det virkelig gjaldt.

Kan hende det gjelder å redde vår jord.

De beste blant dere er kalt».