De har kjempet i 30 år med harde ord, med kuler og med krutt. Hver dag møtes fortsatt frontene til kamp rundtomkring i USA. Mange steder har klinikker stengt. Eduardo Aquino er den eneste abortlegen igjen i det sydøstlige Texas.

– Disse folkene har vært her siden 1978, sukker legen Eduardo Aquino og gestikulerer mot parkeringsplassen utenfor den vesle abortklinikken sin. Hver dag i 30 år har demonstranter protestert der ute. Eduardo har blitt 62 år gammel, og virker litt sliten av det hele.

– De har skutt på meg, sier han.

Kulen sneiet øret hans og satte seg fast i rattet en dag han skulle kjøre hjem.

– De har skremt og plaget barna mine. Oppsøkt meg hjemme og truet familien min. Rotet gjennom søppelet. Malt «morder» på husveggen. De sendte meg et brev der det sto «vi vet hva barna dine heter og hvilken skole de går på».

Han sukker igjen.

– Det har ikke vært lett.

Siste skanse

En gang var det ni abortklinikker i Corpus Christi, en søvning liten by på gulfkysten av Texas.

Nå er det bare Eduardo Aquino igjen.

Han er siste skanse i en utmattende brutal stillingskrig som har pågått i mer enn tretti år. Therese Perez (63) har ikke tenkt å gi opp. Hun har Gud i ryggen i kampen mot Eduardo Aquino.

– De andre legene har kapitulert en etter en. Dette er en skitten business, sier hun.

– Det er derfor nesten ingen orker å holde ut så lenge. Skitten blir hengende ved dem, de blir en utvekst på samfunnet.

Therese Perez har et lite foster i plast festet på høyre arm, og paraply for å beskytte seg mot den stikkede solen. Hun står på en smal stripe gress mellom parkeringsplassen og gaten utenfor den vesle murklossen der Eduardo Aquino har klinikken sin. Motorveien dundrer forbi over hodene våre.

Demonstrantene stimler ivrig rundt oss når vi ankommer.

De er frontlinjen, det glemte kavalleriet, de som vier livet sitt for å stå her, i støvet fra den likegyldige trafikken, dag etter kvelende dag. De kaller seg Helpers of God's Precious Infants.

Én mann går i en slags munkekappe, en annen i katolsk prestekjole. En 93-år gammel kvinne i fotsid svart kjole har vært der hver dag så lenge klinikken har vært åpen. En annen eldre kvinne tror vi er pasienter på vei inn i klinikken, og dytter blodige bilder av fostre opp i ansiktet på oss.

– Hun er litt tunghørt, sier Therese unnskyldende.

Bildene er famlet og krøllet i kantene. Plakatene og bannerne er fillete og slitt.

Det har vært en lang kamp.

Stridens kjerne

– Alle har rett til å ha sin egen mening, sier Jessica Alfaro (29) diplomatisk.

– Men akkurat nå må jeg bekymre meg for de tre barna jeg allerede har.

Jessica har nettopp tatt abort hos Eduardo. Alenemoren sitter i det spartansk møblerte familierommet på klinikken og nipper til eplejuice. Legene hadde sagt at hun ikke kunne få flere barn, forteller hun. Så ble hun allikevel gravid. Som aleneforsørger på minimumslønn syntes hun ikke hun hadde noe alternativ.

– Noen ganger pusher livet deg. Folk må gjerne dømme meg, men alle har sine grunner. Mannen min forlot meg og betaler ikke barnebidragene sine. Det er en situasjon som svært mange kvinner befinner seg i. Hver dag er en kamp for å få endene til å møtes. Jeg måtte selge huset mitt, og flytte inn hos en mann som kunne gi meg husrom. Det var han som gjorde meg gravid, forteller hun.

Nå har hun flyttet hjem igjen til moren med de tre sønnene sine.

– Hvis de blir syke har jeg ikke råd å kjøpe medisiner. Jeg har ikke råd til å vaksinere dem mot tuberkulose og andre sykdommer. Folk protesterer så voldsomt mot abort, men de bryr seg ikke om hvilken verden barn vokser opp i. Om menn som har ubeskyttet sex og ikke betaler barnebidrag. Om lave lønninger som ikke rekker til mat og husly.

Mord og bombeangrep

Den amerikanske abortkampen begynte nettopp her i Texas i 1973, med den symbolske rettsaken Roe versus Wade. Amerikansk høyesterett bestemte at en kvinne ved navn Jane Roe (hennes egentlig navn var Norma McCorvey) ikke kunne nektes å ta abort med gjemmel i loven. Henry Wade var statsadvokat, og representerte Texas, der abort var en kriminell handling.

Høyesteretts avgjørelse utløste et politisk jordskjelv som skapte en dyp flenge i den amerikanske befolkningen. Partene kalte seg pro-choice (for valg) og pro-life (for liv). For hvert år vokste avgrunnen mellom dem. Konflikten ble snart voldelig.

De mest ekstreme abortmotstanderne begynte å angripe med skytevåpen og bomber. Resultatet ble blodig. De siste tretti årene har syv mennesker blitt drept, deriblant tre leger, to klinikkansatte, en sikkerhetsvakt og en eskorte. Der har vært 17 mordforsøk, 383 dødstrusler, 153 voldelige angrep og tre kidnappinger, 41 bombeangrep, 173 ildspåsettelser og 1264 tilfeller av vandalisme mot abortklinikker.

Redder liv

Eduardo Aquino mener at han redder liv. Han forteller at han kom fra Argentina, der han som ung lege måtte behandle dødssyke unge kvinner som hadde tatt ulovlige aborter. Da bestemte han seg for å bli gynekolog. Han forteller at det kommer jenter helt ned i 11 år for å få terminert svangerskap. Sykehuset i Corpus Christi har blitt overtatt av den katolske kirken, og tilbyr ikke lenger tjenesten.

Det har hendt flere ganger at demonstranter har kommet for å få abort selv, eller for sine barn, hevder Eduardo Aquino.

– De sier alltid at «dette er annerledes». En kvinne pleide å være her hver dag og demonstrere. Så kom hun en dag og banket på bakdøren og ba om abort. Og tre-fire uker etterpå var hun på plass igjen og demonstrerte, sier legen og slår ut med armene.

Lever for protesten

Therese Perez var nitten da hun ble gravid. Hun ble overtalt til å beholde barnet, og fødte en sønn på en institusjon for hjemløse.

Nå står hun utenfor klinikken til Eduardo Aquino for å redde liv, sier hun. For å snakke med unge kvinner som kommer for å ta abort; vise dem plastfosteret hun har rundt armen. Hun forteller om dem hun har overtalt, som har kommet tilbake og vist frem babyene sine.

– Det er dette jeg lever for nå. En kvinne kom tilbake med en vakker liten jente, som hun hadde kalt Liberty Justice. Tenk det!

Som abortmotstanderne flest tror ikke Therese Perez på prevensjon.

– P-piller forårsaker aborter. Det er vitenskapelig bevist. Og kondomer er livsfarlige. Du kan likegodt holde en pistol til tinningen og trekke av.

– Så ingenting hjelper?

– Åh jo, én ting. Det kalles avholdenhet.

Holder ut

De siste årene har antall aborter i USA har gått ned, og er nå på det laveste nivået på 30 år. Økt tilgang på prevensjonsmidler og helsetjenester er en av årsakene, ifølge en rapport som kom tidligere i år. Men rapporten påpeker også at det finnes stadig færre klinikker som tilbyr abort — 87 prosent av amerikanske kommuner er nå uten dette helsetilbudet. For Eduardo Aquino er dette utslagsgivende, sier han.

– Jeg har fortsatt ikke funnet noen som kan ta min plass. Jeg mener at dette skal være en tilgjengelig tjeneste for kvinner. Så jeg holder ut inntil noen andre kommer og tar over.

Hva mener du om abortdiskusjonen i USA? Legg inn dine kommentarer under!

Aarekol, Marita
Aarekol, Marita
Aarekol, Marita
Aarekol, Marita
Bergens Tidende