Når Maite Pagazaurtundua kommer til intervjuavtalen på ett av Bilbaos beste hoteller, er hun ikke alene. Tre menn fotfølger henne. De saumfarer hotellsalongen med øynene. Pistolene er skjult under jakkeslaget.

Hemmelig adresse

I åtte år har 42-åringen levd slik. Hun bor på hemmelig adresse. Hvor hun har kontor vet bare noen få. Bilen sjekkes for bomber før hver kjøretur. Daglige rutiner er farlig, de må endres jevnlig.

– Ja, jeg er redd. Hver eneste morgen jeg går ut av døren er jeg redd, sier 42-åringen.

Pagazaurtundua leder Basta Ya! – en grasrotorganisasjon som kjemper mot den baskiske terrorgruppen ETA. Separatistene har henne på sin dødsliste.

Hennes bror Joseba hadde ingen livvakter. Han var politisjef i landsbyen Andoain. En februardag i 2003, mens han drakk morgenkaffen på stamkafeen, fikk han to pistolkuler gjennom hodet.

Tre år tidligere hadde Maites sjef, den baskiske politikeren Fernando Buesa Blanco, lidd samme skjebne.

– De har drept så mange av mine nærmeste. Men jeg tror på rettsstaten og på demokratiet. Derfor fortsetter jeg, sier 42-åringen og ramser opp jurister, politikere og journalister som hun kjente før de falt for ETAs kuler og bomber.

– Vil ha en totalitær stat

Maite er partifelle med den sittende statsministeren, José Luis Rodriguez Zapatero fra Sosialistpartiet. Men hun mener han har vært alt for naiv overfor separatistene, ved å føre samtaler med ETA med sikte på en fredsavtale. Det samme sier det konservative partiet PP.

– Jeg kjenner disse folkene. ETA kjemper for en totalitær stat i Baskerland, sier Pagazaurtundua.

Hun mener ETA må knekkes en gang for alle. Metodene: Politiaksjoner, ingen straffrihet for ETA-fanger, og forbud mot alle partier som ikke tar klar avstand fra voldsbruk.

– Heller ikke dere i Norge ville tillatt partier som vil avvikle demokratiet, sier Pagazaurtundua.

Da BT møtte henne onsdag, var hun sikker på at den endelige seieren over ETA var like om hjørnet.

Gårsdagen var tung.

– Jeg kjenner en enorm tristhet. Også fordi drapet minner om måten min bror ble drept på, sier 42-åringen om drapet på Isais Carrasco.

– Som under Franco

På en taverna i gamlebyen i Bilbao henger bildene av mennene og kvinnene som Pagazaurtundua mener må bekjempes uten nåde.

To av dem er Jone Artolas sønn og bror. Sønnen Ugaitz (27) har viltre krøller og et bredt smil. Han sitter inne på femte året, dømt til 39 års fengsel for å ha angrepet to politistasjoner i Baskerland med brannbomber. Broren Joseba (46) var med i en ETA-kommando, han ble dømt til 300 års fengsel for drap i 1986.

Jone må stå på en stol for å finne sine to blant de 602 passbildene på plakaten. Alle er basiske separatister som soner i spanske fengsler.

– Det er Francos undertrykking som blir videreført i dagens Spania, sier 54-åringen.

Veggene i kneipen er dekket av oppslag med krav om amnesti og oppfordringer til å boikotte søndagens valg.

Isolasjon og politivold

Jone gir spanske myndigheter skylden for volden som har ridd den baskiske uavhengighetskampen.

– Det finnes ingen rettsstat for oss. Folk blir dømt for terror uten beviser, politiet bruker tortur for å knekke dem som blir tatt, sier hun.

Tårene renner når hun forteller om sønnen. Hun må reise 90 mil hver vei for å besøke ham. Hun sier han er blitt torturert, og er sikker på at han ikke har gjort det han ble dømt for.

Amnesty International er blant organisasjonene som har kritisert Spania for politivold, bruk av isolasjon, særdomstoler og lang varetekt i kampen mot ETA.

I kneipen i gamlebyen er Jone blant sine egne, hun får klemmer og klapp fra alle som kommer inn.

– Spania må gi oss frihet til å kjempe for vår sak med fredelige midler, sier hun.

Som i to verdener

Begge kvinnene sier de er demokrater som vil ha slutt på volden. Også Maite mener det er legitimt å arbeide for å få en egen baskisk stat, selv om hun personlig er imot. Jone vil ikke tvinge igjennom en atskillelse fra Spania dersom flertallet i de baskiske områdene ikke vil det slik.

Det er når de skal beskrive dagens virkelighet at de skiller helt lag:

– Vi må forstå de som bruker vold, fordi staten bruker vold mot oss, sier Jone Artola. Hun vil ikke fordømme dem som har drept for den baskiske saken.

– Spania er et demokrati. ETA bruker kravet om uavhengighet som et påskudd for å forfølge alle som tenker annerledes enn dem, sier Maite Pagazaurtundua.

Jone kan ikke være sikker på at hun får sin sønn igjen som en fri mann. Hun har ofret mye, og vil ikke gi opp.

– Eneste løsningen er om Spania kommer oss i møte, sier hun.

Maite Pagazaurtundua sier det er uaktuelt.

– ETA har tatt 800 liv. Skal de en dag få si at det var prisen som måtte betales for å vinne frem? spør hun.

Og i går ble det igjen drept, i en liten by i Baskerland.

PÅ HVER SIN SIDE: Maite Pagazaurtundua (t.h.)står på ETAs dødslister, som leder for en av organisasjonene som kjemper mot den baskiske terrorgruppen. Jone Artolas (t.v.)bror og sønn er begge dømt for ETA-terror.