En amerikansk valgkamp mellom Goliat og Goliat er mer sannsynlig enn noensinne.

Rett før jul kunngjorde Jeb Bush nemlig at han nå reder grunnen for en presidentvalgkamp. Han ble dermed den første republikaneren som tok et offisielt steg mot kandidatur, og føk rett til topps på meningsmålingene.

Det betyr at for øyeblikket er det en Bush og en Clinton som leder racet mot Det hvite hus.

Massivt maskineri

Bak Hillary og Jeb knirker nå et massivt maskineri i gang. Tyngdekraften til USAs to mektigste politiske dynastier er enorm. Familiene har kraftige tentakler langt inne i USAs eliter. De har også mange av politikkens profesjonelle pengeinnsamlere — såkalte «bundlers» - på sin side. Disse har allerede begynt å suge til seg donormidler fra de største bidragsyterne. Hillary Clinton har for eksempel gode venner i hjørnekontorene i Wall Streets største banker, som i det stille har begynt å sende rundt kollektbøssen i stål- og glasstårene på Manhattan.

Grasrot-misnøye

Men utsikten for en brudulje mellom Jeb og Hillary tenner også engasjement i motkreftene. For det ulmer i den amerikanske grasroten, og det har det gjort lenge. Amerikanernes misnøye med sine folkevalgte er dyp, og avskyen for elitenes maktmonopol er stor.

Vi har sett det i den til tider illsinte Tea Party-bevegelsen, vi har sett det i raseopptøyene i Ferguson, vi har sett det i den opprivende immigrasjonsdebatten: USA er et samfunn med stadig større forskjeller.

Forskjellen mellom fattig og rik er blant de største i den vestlige verden. Landet er også blant de med minst sosial mobilitet: Du har en dobbel så stor sjanse til å oppnå den amerikanske drømmen i Danmark som du har i USA.

Med dette følger et sterkt inntrykk blant mange amerikanere av at landet styres av finanseliten, store selskaper, akademia, lobbygrupper og mektige byråkrater.

I oktober tok Hillary to konferanseoppdrag for banken Goldman Sachs, der hun ifølge Politico tjente minst 2,5 millioner kroner på to kvelders opptreden. At Clinton donerer det meste av inntektene til sin stiftelse, druknet i larmen av indignasjon.

Alternativ til Hillary

Liberale demokrater ser nå etter et alternativ til Hillary Clinton. Disse kreftene ser ut til å samle seg bak senator Elizabeth Warren fra Massachusetts. Warren er en tidligere Harvard-professor som kastet seg inn i politikken etter finanskrisen, for å slåss mot pengeeliten på Wall Street.

Hun ledet nylig et mytteri mot president Obama i Senatet, der hun kjempet iltert mot et budsjettforslag som inkluderte store fordeler for finansbransjen. En fløy med konservative republikanere kjempet sammen med Warren mot budsjettforslaget, ledet av Tea party-prinsen Ted Cruz - også han en mulig presidentkandidat. Forslaget gikk til slutt gjennom, men 21 demokrater og 18 republikanere stemte mot.

Det er et godt bilde på hvordan motkreftene i amerikansk politikk nå begynner å presse fra begge sider.

En utfordring

Det er nå flere grupper som forsøker å overtale Warren til å stille som presidentkandidat. Blant dem er en gjeng med noen av de skarpeste hodene i Barack Obamas valgkamp-apparat. Warren har foreløpig sagt at hun ikke er interessert, men det sa også Barack Obama, før han sveipet inn og slo knockout på Hillary i 2008.

I løpet av kort tid må Clinton nå komme ned fra gjerdet. Populariteten hennes daler på meningsmålingene, og politiske eksperter etterlyser tydelighet. Hvis Warren hopper inn i valgkampen, samtidig som Bush leder på høyresiden, blir det en formidabel utfordring for Clinton. De to vil fungere som konstante påminnere om Clintons elitisme og Wall Street-forbindelser.

Uansett vil Warrens økende innflytelse og popularitet tvinge Clinton til å ta et steg til venstre. Etablerte republikanere som ignorerte Tea Party-opprøret betalte med karrieren sin.

Venstresidens revolusjon vil ikke være mildere.