Ikoner eller helgenbilder var opprinnelig religiøse figurer eller bilder som ble tilbedt og skulle inspirere de fromme. Men også i moderne tid har vi ikoner. Jomfru Maria og Jesus har fått konkurranse av pop-ikon som Madonna og homse-ikonet David Beckham.

Fra Che til bin Laden?

Politiske ikon er en egen gruppe. Ingen opprørsk syttitallsungdom i Vesten var troverdig uten et bilde av den latinamerikanske revolusjonshelten Che Guevara på hybelveggen. Kan vi finne spor av noe lignende i plakater av «den hellige krigeren» Osama bin Laden, en stor salgsartikkel i basarene i pakistanske byer? Medieprofessor Peter Larsen mener at de stiliserte plakatene og t-skjortebildene av Osama bin Laden passer godt inn i en ikontradisjon. Samtidig har vesten både i bildebruk, myteproduksjon og retorikk demonisert al Qaida-lederen.

Hvordan kan noen bilder fremstille en person som fiende mens andre forteller at det dreier seg om en helt?

Peter Larsen mener det handler om enkelhet og symboler som har en spesifikk betydning i den enkelte kultur. Betydningen kan ha lange røtter. Han mener at vi har et veldig strengt venn/fiende-skjema inne i oss som styrer måten vi tolker bilder på. I menneskehetens tidlige tider var det viktig å være rask til å avgjøre om en person var venn eller fiende, ond eller god. Det var utseendet, fremtoningen, som fortalte våre formødre og -fedre. I moderne tid er ikke denne evnen så hensiktsmessig lenger. Men bilder er fortsatt velegnet til å lage klare motsetninger og til å sementere dem.

— Har ikonbildene samme funksjon i dag som i middelalderen?

— Ikoner og ikonbilder var aldri ment å skulle avbilde virkeligheten, men være åndelige bilder, til inspirasjon. I våre dager er ikonene mer samlende symboler for enkelte grupper. Når vi for eksempel sier at Madonna er et pop-ikon, handler det også om å beundre henne som person. Fremstillingen av bin Laden er begge deler. På den ene siden er fremstillingen veldig stilisert og slik sett tilfredsstiller den kravet til et andaktsbilde. Det fremstiller er åpenbart religiøs person, en mann å tilbe. Samtidig har plakaten er rekke budskap som peker på at dette er en handlingens mann. Her finnes også en parallell til de kristne helgenbildene. De forteller en historie til oppbyggelse, og er samtidig en oppskrift på handling. Alle detaljer betyr noe, ofte har de en dobbelt betydning. Slike bilder fungerer i en religiøs forestillingsverden. Denne måten å tenke og tolke bilder på kjenner vi til helt fra middelalderen, sier Larsen.

Gå ut i krigen

Bin Laden-plakaten inneholder også en oppfordring til å handle. Kjennere av østlig tradisjon tolker den slik: «Gå ut og kjemp den hellige krigen mot de vantro. Dør du, havner du direkte i Paradis!» Hvordan forklarer du dette?

— Bilder av denne typen fungerer sterkest i kulturer der man ikke kommuniserer så mye med det skrevne ord. Det er bilder og taler som formidler budskapet. Du trenger ikke å kunne lese for å forstå budskapet i bin Laden-plakaten. Men du må ha innsikt i hva symbolene betyr. I bin Ladens egen kultur vil slike plakater bidra til at han blir et ikon og en helt. I Vesten forstår vi ikke symbolikken, og dermed forstår vi heller ikke budskapet.

— Hva er det med bildene av Che Guevara som gjorde ham til et ikon for vestlig opprørsk ungdom?

— For det første så han godt ut, han var en sexy type. Det berømte bildet av ham som var på alle ungdomsrom på 70-tallet har også kvaliteter som setter det inn i en tradisjon med religiøse overtoner. Det himmelvendte blikket, en vis mykhet, men likevel fasthet og styrke. Vi kjenner veldig lett igjen personer som er fotografert på denne måten. Alle kjenner igjen Che ý og bin Laden. Bildene er så stiliserte og forenklede at de nærmer seg karikaturen. Sett utenfra er mange av våre egne offisielle bilder av samme natur. Bilder av kongen på offentlige kontorer har det samme preget, rituelle og stive og veldig enkle i formen.

— Du har forsket på fiendebilder også? Hva skiller dem fra ikonene?

— Fiendebildene er på mange måter det motsatte. De har også en rekke felles trekk. De fleste fiender forbindes med urenhet, sykdom eller såkalt uren sex, det er noe ustyrlig over fienden. Alltid. Jøder ble klippet sammen med skadedyr eller utøy i tyske propagandafilmer for eksempel. Senere brukte den vestlige verden den samme visuelle retorikken mot kommunistene. Funksjonen til slike bilder er å fremstille fienden som ufølsom, maskinmessig, en idealist eller fanatiker uten tanker for konsekvensene av sine handlinger. Og de er alltid enten asketer eller udyr. Fiendebildet av bin Laden er slik. Han er villig til å ofre alt, han er umenneskelig i sitt raseri mot Vesten. Bin Laden lever asketisk i ørkenen eller fjellene, sammen med sine menn, på enkel kost. Når vestlige medier bruker bilder av bin Laden fremstår han som en truende, krigersk og demonisk skikkelse.

Huleboere

— Er det andre slike felles trekk i våre historier om fienden?

— Alle ordentlige fiender, som bin Laden, har huler og underjordiske ganger de kan skjule seg i og flykte gjennom. De sover aldri samme sted to netter på rad, de flytter seg hele tiden. Det underbygger følelsen av at «fienden er over alt». Sett fra den andre siden vil de samme mytene få mannen til å fremstå som usårlig og udødelig.

— Er alltid en død fiende en god fiende?

— Paradoksalt nok, nei. Motparten vil alltid være interessert i at slike fiender dør. Men ofte kan de være like mye verdt i en mellomtilstand, slik som bin Laden er nå. De troende vil alltid si at han lever. Motstanderne vil gjerne se ham død, men samtidig kan jakten bare fortsette så lenge det er en mulighet for at han er i live. Myten om Che Guevara var vel strengt tatt større en mannens geriljakarriere. Men da han ble drept og bildet av liket vist frem, økte bare mytedannelsen. Han ble personifiseringen av revolusjonen, det fremste bildet på radikalisme vi har hatt noen gang.

Hvis bin Laden blir drept, vil han være et trofé som president Bush kan bruke i vest. Men i øst vil han være en martyr. Og det er slett ikke sikkert at det er noen fordel for vesten, sier Larsen.

Død eller levende ...

Che ble et mye sterkere radikalt symbol etter at han ble tatt til fange og henrettet av soldater i den bolivianske hæren. Fremdeles, over 30 år etter at han døde, er han et ikon for fattiges håp mange steder i verden.

Nå jager styrker, nok en gang i USA-regi, en terroristleder i de afghanske fjellene. Og så lenge det finnes islamske fundamentalister, er bin Laden en inspirator for mange av dem.

Et ikon.

Død eller levende.

Osama bin Laden.