ATLE M. SKJÆRSTAD

Demokratiets frontsoldater i Ukrainas hovedstad Kiev lar seg ikke beruse av øket støtte, både fra egne landsmenn og internasjonalt.

De skremmes heller ikke til å trøstedrikke om det kommer busslaster med gruvearbeidere fra det østlige Ukraina som skal sette dem på plass.

De er i ferd med å få et mentalt overtak. Politifolk har tatt deres parti — den statlige fjernsynsstasjonen 1+1, der en av avtroppende president Leonid Kutsjmas håndlangere til nå ha sørget for «de riktige reportasjene og kommentarene» er gått over til objektiv kringkasting og viser bilder fra de fredelige demonstrasjonene, ordføreren i Kiev har åpnet rådhusets toaletter og kafeteriaer for «sine barn».

Jo, uansett de storpolitiske overlegninger bak lukkede dører - den sure vintervinden synes å blåse deres vei.

SVÆRT MANGE AV demonstrantene er uten tvil klar over at «deres mann» Viktor Justsjenko langt fra er fullkommen. Kanskje er han ikke engang den politiske lederen de egentlig ønsker seg.

Men han er det beste de har akkurat nå. Og han er symbolet for det demokratiet de ønsker seg etter mer enn ti års «ørkenvandring» i restene av det oppløste Sovjetunionen.

Og innfrir han noen av løftene sine, kanskje ikke minst det om større avstand til makthaverne i Moskva, kan det bygges en ny fremtid uten politisk korrupsjon og kjeltringstreker der en håndfull maktmennesker har beriket seg på fellesskapets bekostning. Det sterkeste politiske innhold i demonstrasjonene i Ukraina disse dagene, er kanskje oppstanden mot Moskva, drevet frem av den russiske presidenten Vladimir Putins sterke og uforbeholdne støtte til den sittende statsminister, og presidentkandidat, Viktor Janukovitsj.

At Janukovitsj fredag kveld var klar over at han kjempet en desperat kamp for sitt politiske liv, kom kanskje mest av alt til uttrykk da han oppfordret sine meningsfeller - som ønsker tette bånd til Russland, både politisk, økonomisk og kulturelt - om å få slutt på det han kaller kuppforsøket.

DERMED ER DET neppe å ta for hardt i når man hevder at Ukraina er inne i avgjørende skjebnetimer, som i verste fall kan ende i et blodig oppgjør.

Det hevdes at russiske spesialstyrker, kjent som Spetnaz, allerede skal være på plass i Kievs utkanter, rede til å hjelpe Janukovitsj å holde på makten. Og den tidligere forsvarsministeren Yevhen Marchuk har oppfordret makthaverne til å bruke vett , slik at et blodbad kan unngås.

Nå er det neppe bare det abstrakte begrep demokrati som har utløst de etter hvert kjempestore demonstrasjonene i Ukraina.

Mer dreier det seg nok om forholdene for folk flest.

Til tross for en blomstrende økonomi de siste 4-5 årene, er det bare to prosent av befolkningen i Ukraina som oppfatter seg som lykkelige, ifølge en meningsmåling offentliggjort tidligere i høst. Folk flest mener at det bare er de store byene som har nytte av de økonomiske oppgangstidene, det er utstrakt fattigdom og sosial- og helsetjenester bygges ned eller forfaller.

Parallelt med den økonomiske oppgangen har det funnet sted en øket politisk undertrykkelse der den frie tanke og meningsutveksling har fått stadig trangere kår. Aviser og andre medier har måtte stenge, ofte på grunn av det vi kan kalle vikarierende anklager som skattesnusk og injurier. Og før valget var ikke Janukovitsj en gang villig til å undertegne en avtale om å arbeide for frie og rettferdige valg.

OM STATSMINISTEREN HADDE regjeringsapparatet, statsadministrasjonen og de mektigste forretnings- og industrilederne på sin side, er det liten tvil om at Viktor Jusjtsjenko har hatt flertallet av folket i ryggen.

Han har hatt en klar ledelse i meningsmålingene, og det er folkeflertallet som nå reiser seg i en stille protest mot det de oppfatter som en tyveri av folkeviljen. I så måte er de mørkeste forhåndsantagelser blitt til virkelighet. For nettopp påstander om at statsministeren ville «stjele» valget var et av Jusjtsjenko-medarbeidernes kraftfulle argumenter før valget om at demokratiet fortsatt har trange kår i Ukraina.

Og det er altså det demonstrasjonene først og fremst dreier seg om.

Folkeviljen.

I den ukrainske vinternatten trosser folket forkjølelse, såre halser, våte føtter og rasende gruvearbeidere for at viljen skal oppfylles.