Barack Obama kan glede seg, for John McCain er det et tankekors.

Alle meningsmålinger peker i retning av at Demokratene kommer til å styrke det knappe flertallet partiet sikret seg både i Senatet og i Representantenes hus etter mellomvalget i 2006.

Om Obama vinner presidentvalget — og det ser ut som om han er i ferd med å komme på offensiven igjen - vil flertallet gjøre det lettere for ham å drive sin politikk. Motsatt: John McCain vil som president ventelig få større problemer med sine forslag, og han vil måtte finne seg i å bruke atskillig tid på å bygge broer til både Representantenes hus og Senatet.

En tredel på valg

Valgperioden i Senatet er seks år, men det er bare en tredel av senatorene som er på valg fra gang til gang.

Denne gang er det valg i 33 delstater, men med to spesialvalg blir det 35 senatorer som skal velges. Spesialvalgene holdes for å erstatte Craig L. Thomas (R) fra Wyoming som døde i 2007, mens det i Mississippi skal velges en erstatter for den tidligere republikanske minoritetslederen Trent Lott, som i 2007 fant å takke for seg etter korrupsjonsbeskyldninger.

De som velges i spesialvalgene har funksjonstid ut 2013. Perioden utløper 3. januar 2015 for dem som velges i det ordinære senatsvalget.

For øvrig hører det med til sjeldenhetene at spesialvalg faller sammen med de ordinære valgene.

Av de 35 senatorene som nå er på valg, er 23 republikanere og 12 demokrater. Svært mange av disse er såkalte sikre mandater. Det ventes at konkurransen vil bli hard om 10 - 12 mandater, bl.a. i Alaska, Colorado, Minnesota, New Hampshire, New Mexico og Virginia.

Styrket etter Palins kandidatur

I Alaska har mandatet til republikaneren Ted Stevens lenge vært oppfattet som utsatt. Men Stevens, som har sittet i Senatet i 36 år, er blitt styrket etter at Sarah Palin ble hentet som visepresidentkandidat.

Stevens er hovedarkitekten bak det mye omtalte utbyggingsprosjektet «Bridge to nowhere». Han er blitt kjent som en innbitt tilhenger av å sikre Alaska flest, og størst, mulig bevilgninger over statsbudsjettet.

Han utfordres av demokraten Mark Begich som vurderes å ha gode vinnersjanser.

Søskenbarn

To søskenbarn, Mark Udall (Colorado) og Tom Udall (New Mexico) tar mål av seg til å ta sete på Demokratenes senatorbenk etter valget.

Begge stiller i delstater der sittende republikanske senatorer har trukket seg, og begge har vinnersjanser.

I Colorado har det i flere valg ført en forskyvning i retning Demokratene, mens New Mexico omtrent er delt på midten i partisympatier.

Ferske meningsmålinger gir Tom Udall solid flertall.

Også i New Hampshire går det mot gevinst for Demokratene. Den sittende republikanske senatoren, John Sununu, må antagelig gi fra seg plassen til Jeanne Shaheen som tapte for Sununu i 2002. Sununu er for øvrig med sine 44 år Senatets yngste medlem. Han er av blått politikerblod, faren var guvernør i New Hampshire og stabssjef hos Bush senior i Det hvite hus.

En annen blåblodet senator som sitter utrygt er tidligere statsråd og sjef for Røde Kors i USA, Elizabeth Dole. Gift med mangeårig senator og Republikanernes presidentkandidat i 1996, Robert Dole. 72 år gamle Dole er hardt utfordret av delstatssenator Kay Hagan, men Dole har utjevnet Hagans solide forsprang i tidlige meningsmålinger.

Mobiltelefonentreprenør

I Virginia kjemper en demokratisk mobiltelefonentreprenør, Mark Warner, mot den republikanske guvernøren Jim Gilmore om et ledig republikansk mandat.

Det meste tyder på at Warner har truffet summetonen best, og at dette er en av de sikreste senatgevinstene for Demokratene.

Et av Demokratenes viktigste mål under årets valg er å gjenerobre senatsmandatet i Minnesota. I 2002 ble tidligere visepresident Walter Mondale nærmest tvangsutskrevet til å stille som kandidat etter at Demokratenes kandidat Paul Wellstone omkom i en flyulykke to uker før valget.

Republikaneren Norm Coleman vant med knapp margin. Han utfordres nå av komikeren Al Franken. Meningsmålingene antyder et jevnt, og hardt, oppgjør i en delstat som i 1998 valgte den profesjonelle bryteren Jesse Ventura som guvernør.

Gevinst for Demokratene

Beregninger på grunnlag av meningsmålinger pr. 15. september antyder at Demokratene kan vinne 5 -7 av Republikanernes mandater.

Etter valget i 2006 er styrkeforholdet mellom de to partiene 49-49. Det er da tatt hensyn til at de to senatorene Joe Lieberman og Bernie Sanders er uavhengige, selv om de regnes som demokrater. Sosialisten Sanders ble valgt inn i 2006 som uavhengig, mens Lieberman ble valgt som demokrat. Etter talen på Republikanernes landsmøte i august, og spekulasjonene om han ville bli John McCains visepresidentkandidat, vil det neppe overraske om han blir kastet ut av Demokratenes gruppe i januar.

Går det som meningsmålingene antyder, vil Demokratene få et arbeidsdyktig flertall i Senatet.

Fortsetter fremmarsjen

Med 31 nye representanter sikret Demokratene flertallet i Representantenes hus under mellomvalget i 2006. Samtidig tapte Republikanerne 30 mandater. En uavhengig representant ble vunnet av en utfordrer fra Demokratene.

Styrkeforholdet mellom de to partiene har i denne perioden vært 233 - 202.

De 435 medlemmene av Representantenes hus velges for toårsperioder der alle velges samtidig.

Årets valg vil etter alt å dømme styrke Demokratenes posisjon, selv om mandatgevinsten ikke kommer opp mot resultatet fra to år tilbake. De ferskeste meningsmålingene antyder en mandatforskyvning på ca. ti mandater i Demokratens favør.

Representasjonen fra den enkelte delstat avgjøres av statens størrelse og folketall. En liten delstat som f eks Oklahoma velger fem medlemmer til Representantenes hus, mens California med sine 55 medlemmer i «Huset» har den største representasjonen.

Hver delstat er delt inn i valgdistrikter som tilsvarer det antall representanter staten har i «Huset». Analyser peker i retning av at det kan bli spennende valgoppgjør i omkring 60 av de 435 valgdistriktene.

Liten forskyvning

Demokratene vil etter alt å dømme sikre seg en ny guvernør under valget.

Det er guvernørvalg i elleve stater, Demokratene har guvernøren i seks, mens Republikanerne har fem guvernører. Guvernørene i Delaware (D) og Nord-Dakota (R) har ikke anledning til å søke gjenvalg.

Guvernørene velges for fire år, bortsett fra i New Hampshire og Vermont der de velges for toårsperioder.

Valgene finner sted i følgende stater:

Delaware, Indiana, Missouri, Montana, New Hampshire, Nord-Carolina, Nord-Dakota, Utah, Vermont, Vest-Virginia og Washington.

Guvernørene er lite i søkelyset utenfor USA, men man skal huske på at fire presidenter siden 1976 har en fortid som guvernør; Jimmy Carter, Ronald Reagan, Bill Clinton og George W. Bush.

Flere guvernører har dessuten gjennom årene søkt å bli sine partiers presidentkandidat, demokraten Michael Dukakis er den siste i 1988.

Ved årets valg er alaskaguvernøren Sarah Palin visepresidentkandidat for John McCain.

UTSATT: Republikaneren Elizabeth Dole søker gjenvalg som senator fra Nord-Carolina. Etter sin første periode har hun ikke imponert, og hun sitter i en utsatt posisjon.
UTSATT: Joe Lieberman ble valgt som senator for Demokratene fra Connecticut, har erklært seg som uavhengig, men regnes som demokrat. Nå kan han bli kastet ut av Demokratenes senatsgruppe på grunn av sin støtte til John McCain.
BRIAN SNYDER