Atle M. Skjærstad

GRUNNLOVSFORSLAGET er ment å skape et nytt Irak, en felles grunn å stå på. Forslaget gir de forskjellige regionene i landet stor uavhengighet. Sunnimuslimene, som i kraft Saddam Husseins jernhånd utgjorde makteliten til tross for at de var i mindretall i forhold til shiamuslimene, frykter at landet skal bryte sammen på grunn av dette forslaget. De er redde for at sunniene ikke skal få del i oljeinntektene. Disse inntektene kommer fra de kurdiske provinsene i nord og de shiadominerte provinsene i sør.

Og de færreste tror at selv om grunnloven blir vedtatt, vil dette sette en sluttstrek for alle Iraks problemer. Kanskje ikke så rart, landet balanserer på en knivsegg der frykten for borgerkrig henger som en slagskygge over de fleste og der utsiktene til en stabil fremtid ligger langt utenfor synsvidde. Her er mangel på mat, her er en massearbeidsløshet som synes uløselig, her er hjem som er bombet sønder og sammen, her er familier som er revet opp — det er nærmest ingen ende på elendigheten.

Kanskje er det eneste sikre at også i morgen eksploderer en eller flere bomber mot tilfeldige og uskyldige mål.

AVSTEMNINGSREGLENE er for så vidt enkle nok.

15,5 millioner irakere har stemmerett. Det utgjør ca. 62 prosent av den siste registrerte befolkningen (2002).

Det er tilstrekkelig at et simpelt flertall sier ja til grunnlovsforslaget. Men forslaget kan også falle dersom 2/3 av velgerne i tre av landets 18 provinser stemmer nei.

Det er lite sannsynlig. Rett nok domineres tre av provinsene av sunnimuslimer, men de færreste observatører tror at tilstrekkelig mange av dem vil delta i dagens folkeavstemning og stemme nei.

De sunnimuslimske opprørslederne har truet dem som deltar i folkeavstemningen, med represalier, noe som i praksis betyr døden. Ødeleggelsene av kontorene til Iraks islamske parti både i Bagdad og Falluja denne uken, er et klart signal til den sunnimuslimske befolkningen om å holde seg hjemme.

ET AV PROBLEMENE , kanskje det viktigste, er at den jevne iraker vet for lite om innholdet i grunnlovsforslaget.

Det har vært arbeidet med forslaget helt til de siste dagene, det ble endelig «klubbet» onsdag etter et kompromiss med Iraks islamske parti der det ble gitt forsikringer om at grunnloven kan endres etter at den er godkjent i folkeavstemningen i dag, og det er valgt et nytt parlament i desember.

De sunnilederne som nå går inn for grunnlovsforslaget, håper at de skal få større representasjon i nasjonalforsamlingen etter valgene i desember. De regner med at de som følge av dette skal få redusert det selvstyret som den nye grunnloven gir shia- og kurderregionene i det føderale systemet. Men det er ikke gitt noen garantier for dette - ut over at de har en mulighet til å forsøke.

I dag har sunnimuslimske partier samlet under tidligere statsminister Ayad Alawi 40 representanter i nasjonalforsamlingen, og er i absolutt minoritet i forhold til shiaenes og kurdernes 215 representanter.

Ved valget på nasjonalforsamling i januar i år, var valgdeltakelsen uventet høy: 58 prosent. Og det var etter at de sunnimuslimske opprørerne hadde oppfordret til valgboikott og represalier.