KLAUS JUSTSEN

30 års spekulasjoner om hvem som gjemte seg bak kodenavnet «Deep Throat» er avløst av en intens debatt om hvorfor Mark Felt hjalp to unge reportere i Washington Post med å avdekke Watergate-skandalen.

Den nå 91-årige Felt har stått frem offentlig, etter gjentatte ganger å ha tilbakevist påstander om at det var ham som i beste spionstil møtte Bob Woodward i underjordiske garasjer for å unngå telefonavlytting.

Den gråhårete mannen, som for tre år siden ble rammet av slag, har ennå ikke sagt mye om hvorfor han som nestkommanderende i forbundskriminalpolitiet, FBI, ga videre fortrolige opplysninger.

Felt har nøyd seg med å fastslå overfor familien at mange amerikanere tidligere oppfattet «Deep Throat» som en forræder, men i dag ser på ham som en helt.

Den vurderingen synes det som om det store flertallet av amerikanere deler, men enkelte toppfolk i president Richard M. Nixons regjering har benyttet anledningen til å fordømme Felt som en skurk og en slange, som kanskje også burde anklages.

Den tidligere republikanske presidentkandidaten Patrick Buchanan, som skrev taler for Richard Nixon, stemplet uten betenkelighet Felt som «forræder», fordi han hadde arbeidet sammen med journalister i en sak som skadet regjeringen.

Men fordømmelsene var i mindretall. Skuespilleren Hal Holbrook, som spilte «Deep Throat» i filmen «All the Presidents Men», sammenfattet manges holdning med å understreke at Mark Felt hadde gjort det som var moralsk riktig.

Avsløringen av kilden, som gjennom årene har fått mytisk status, kom overraskende på Washington Post og journalistene Bob Woodward og Carl Bernstein, som sammen med sjefredaktør Ben Bradlee hadde sverget først å røpe hemmeligheten når «Deep Throat» var død.

I første omgang fastholdt de denne linjen da magasinet Vanity Fair siterte Mark Felt på uttalelsen: «Jeg er mannen som de pleide å kalle «Deep Throat»,» endret avisen tirsdag kveld holdning.

Woodward og Bernstein slo fast at de ikke lenger var bundet av løftet, men de var ikke helt sikre på at den aldrende Felt var klar over hva han nå hadde kastet seg ut i.

Vanity Fair opplyser at det tok mer enn to år at overbevise Mark Felt om at han burde stå frem. Under samtalene skal den tidligere FBI-sjefen ha fortalt at han brøt de normale reglene, fordi FBIs troverdighet sto på spill, og fordi Det hvite hus forsøkte å blokkere alle de undersøkelsene han sto i spissen for.

Det kan også ha vært mer personlige motiver bak hjelpen til de to unge journalistene. Felt hadde håpet å bli FBIs øverste sjef da Herbert Hoover døde en måned før Watergate. Han ble forbigått til fordel for visejustisminister Patrick Gray.

Mark Felt forlot FBI flere måneder før Nixon trakk seg i august 1974. I 1980 ble han dømt for å ha godkjent ulovlige innbrudd hos folk som hadde forbindelse med en ekstrem gruppe. Felt ble imidlertid benådet av president Ronald Reagan året etter.

Washington Post innrømmet at man var blitt snytt, og at Vanity Fair hadde gjort et kupp, men det var uunngåelig når løftet om å beskytte en anonym kilde skulle holdes.

— Det forbløffer meg, at hemmeligheten har kunnet bevares så lenge, slo Ben Bradlee fast. Carl Bernstein føyde til at hele saken kunne ses som bevis for at journalister av og til er tvunget til å bruke anonyme kilder.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende