TV-studioet til BBC gjøres nå klart for den tredje og siste TV-debatten før parlamentsvalget 6. mai, som kan bli det mest spennende valget i Storbritannia på 50 år.

Debatten går på luften på BBC One klokken 21.30 norsk tid torsdag kveld.

I år var første gang i historien lederne for de tre største partiene stilte til direktesendt debatt på TV. Det har endret mye av valgkampen i landet, og kan til slutt også føre til endringer i britisk politikk og den britiske valgordningen.

TV-debattene utstillingsvindu

Det var i den første debatten for to uker siden at Liberaldemokratenes wonderboy Nick Clegg gikk fra å være den ukjente tredjekandidaten til å være sjefen for det som på mange meningsmålinger plutselig var landets største parti.

— Det er først og fremst TV-debattene som har løftet fram Lib Dems og gitt dem muligheten til å vise frem sin politikk, sier Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad til Aftenposten.no .

Universitetslektoren underviser i britiske studier ved Universitetet i Agder, og følger den britiske valgkampen tett.

— Lib Dems fremstår nå som et troverdig alternativ, og oppslutningen om partiet har holdt seg etter den første TV-debatten for to uker siden. Eksponeringen de har fått gjennom disse debattene har gjort at den britiske befolkningen har sett at det er et tredje alternativ. Vi har aldri før hatt tre jevnstore partier i Storbritannia, fortsetter Mustad.

Det store spørsmålet denne siste uken før valget er om medgangsbølgen Nick Clegg og Liberaldemokratene surfer på vil holde helt inn.

- Debatten vil avgjøre

I den siste debatten er det økonomi som er temaet. Tidligere denne uken fikk alle de tre store partiene kritikk fra anerkjente Institute for Fiscal Studies for å unngå å fortelle velgerne den vanskelige sannheten om budsjettkutt, skatteøkninger og hvor det skal spares for å takle den økonomiske krisen som Storbritannia nå er inne i.

— Denne siste debatten vil være avgjørende for alle tre partilederne, sier Mustad.

— Clegg må bevise at Liberaldemokratene klarer å fremstå som et troverdig økonomisk parti. David Cameron må vise at de konservative nå er i stand til å ta over den skakkjørte skuta som Storbritannia er. Han må vise at han er en statsminister velgerne kan stole på i vanskelige tider. For Labour-leder Brown er dette siste sjanse til å komme seg opp på meningsmålene før valget. Dette er Browns hjemmebane, han er tidligere finansminister og hans økonomiske erfaring er hans trumfkort, sier Jan Erik Mustad.

Mikrofonblunder kan koste Brown dyrt

Browns kjempeblemme onsdag, da han baksnakket en av sine velgere da han trodde mikrofonen han hadde på seg var slått av, har imidlertid gitt Labour-lederen det verst tenkelige utgangspunktet for TV-debatten.

Den Labour-vennlige avisen The Guardian kaller blunderen rett og slett en katastrofe, og sier Labour kan ha mistet flere hundre tusen stemmer på fadesen.

Daily Telegraph, som er mer konservativ, harselerer over at da Brown først møtte en ekte velger, så klarte han å dumme seg så til de grader ut.

Jan Erik Mustad tror imidlertid ikke tabben vil få så stor betydning for Labour og for valgutfallet.

— Dette er sånne ting som skjer. Brown var uheldig, og etterpå la han seg flat og beklaget. Vi vet at Brown er stiv, innadvent og dårlig på kommunikasjon med velgerne. Han store styrke er politisk ideologi, som han er utrolig god på. Jeg tror velgerne nå vil være mer opptatt av økonomi i valginnspurten, sier Mustad.

Surfer på medgangsbølge Det store spørsmålet denne siste uken før valget, er om medgangsbølgen Nick Clegg og liberaldemokratene surfer på vil holde helt inn.

Tradisjonelt er det mange velgere som støtter Lib Dems på meningsmålingene som ender med å gi sin stemme til Labour når de står i stemmeavlukket. De er redd stemmen deres ellers skal bli bortkastet på grunn av den britiske valgordningen, som fungerer slik at kandidaten som har flest stemmer i en valgkrets, vinner mandatet. Dette gjør at småpartier kommer dårlig ut.

— Men det har aldri vært så trygt å stemme på Lib Dems som nå. I år kan velgerne for første gang ta sjansen, sier Mustad, som tror liberaldemokratenes oppslutning vil holde helt til valgdagen i år.

— Det er helt åpent nå. Det blir helt umulig å spå noe om valgutfallet før vi begynner å se trendene i valgopptellingen.

Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad

I tillegg vil det være avgjørende for valgresultatet hvor mange av hjemmesitterne partiene klarer å mobilisere den siste uken, og hvor mange av de som ikke har bestemt seg de klarer å overbevise.

— Mange hjemmesittere er tradisjonelt Labour-tilhenger, så det vil spille inn. Og det er mange folk som sitter på gjerdet helt fram til valgdagen. Ofte er det det de unge og de eldre, sier Mustad.

Jevnt løp Fortsatt leder det konservative partiet på meningsmålingene, og tippes som valgvinner av ekspertene. Det kunne i så fall ha betydd slutten på 13 års Labour-styre. Men etter Liberaldemokratenes kvantesprang på gallupene tyder målingene nå på at ingen av partiene får rent flertall.

De siste meningsmålingene fra det britiske gallup- og forskningsinstituttet ComRes torsdag viser som før at det er jevnt mellom de tre store partiene. De konservative har en liten ledelse med en oppslutning på 36 prosent, fulgt av Labour med 29 prosent og Liberal Democrats hakk i hæl med 26 prosent.

— Britiske meningmålinger er normalt ganske sprikende. Men det er de ikke nå. De konservative leder med 2-3 prosentpoeng i gjennomsnitt på målingene, og så ligger de andre to partiene ganske likt bak, sier Jan Erik Mustad.

David Cameron må overbevise velgerne om at han vil være en statsminister britene kan stole på i vanskelige tider. FOTO: SCANPIX

— Det er helt åpent nå. Det blir helt umulig å spå noe om valgutfallet før vi begynner å se trendene i valgopptellingen, fastslår Mustad.

Dermed kan Storbritannia få et såkalt "hung parliament" og uavklart valgresultat for første gang siden 1974.

Utfallet blir i så fall enten nyvalg, en koalisjonsregjering eller en mindretallsregjering. Dagens valgsystem kan også stå for fall.

— Liberaldemokratenes forutsetning for å gå inn i en eventuell koalisjonsregjering er at valgsystemet endres til et mer proporsjonalt system, sier Jan Erik Mustad.

— Vi nærmer oss en situasjon der en ny valgordning tvinger seg fram.