Statsminister Göran Persson og resten av de svenske toppolitikerne ber velgerne om å gjøre sin plikt og stemme — for å støtte demokratiet og protestere mot volden.

Tusenkronerspørsmålet er hvor mange som ser den drepte utenriksministeren, Anna Lindh, for seg når de plukker sin stemmeseddel og dermed velger ja i stedet for nei.

Fra klart til usikkert nei

I månedsvis har meningsmålingene vært samstemte i at nei-siden har ledet med 8-10 prosent. Nei-stemningen er blitt sett på som folkets ønske og behov for å gi det politiske etablissement en nesestyver.

I går ble den første målingen med et ja-flertall offentliggjort. Den ble tatt opp av avisen Expressen/TV4 etter at Anna Lindh døde og viser 43 prosent ja, 42 prosent nei, mens 15 prosent ikke har bestemt seg. Det kan bety at behovet for å gi politikerne en nesestyver har smuldret hen etter det tragiske drapet.

Andre målinger viser at nei-siden fortsatt leder med klare sifre. Som Dagens Nyheters måling hvor 46 prosent sier nei og 40 prosent ja.

Vil ikke tolke

Politikerne holder sine løfter og nekter å drive politikk og valgkamp opp mot avstemningen, av respekt for Anna Lindh.

Men et lite, lavmælt arrangement fant ja-siden plass til på den gedigne plassen foran Norra Latin ved Folkets Hus. De sentrale politikerne dukket opp, pratet stille med velgere og notabiliteter som ville ha kontakt. Den tidligere statsministeren og lederen av det konservative partiet, Carl Bildt, fant tonen med den finske sangerinnen Arja Saijonmaa, men meningsmålinger ville han ikke snakke om:

— Jeg verken vil eller kan tolke disse meningsmålingene. Alt er for usikkert, sa Carl Bildt til Bergens Tidende.

Vil prate om følelser

Anita Gradin satt i Olof Palmes regjering som justisminister da han ble myrdet. Hun var også Sveriges første EU-kommissær da hun i årene 1995 til 2000 hadde ansvaret for justis og indre sikkerhet i Kommisjonen.

— Dette kan gå i begge retninger. Det er så mange sterke følelser i sving, sier hun. Gradin stilte lørdag formiddag opp ved Sosialdemokratenes ja-bod ved Sergels torg i Stockholm sentrum. Det var ingen het debatt å spore, men mange usikre velgere hadde behov for å prate, forteller Gradin.

— Folk vil ikke ha informasjon om euro, men de vil snakke om kriminalpolitikk, om at det idømmes for milde og lave straffer i Sverige. Drapet utløser aggresjoner og følelser, konstaterer hun.

Valget vil bli respektert

Selv er Gradin ikke i tvil hva velgerne må gjøre. Sverige sa A med EU-medlemskapet. Nå må vi si B. Det er ganske enkelt logisk og det enste naturlige, sier hun.

Det er ikke Miljöpartiets talsmann og politiske leder, Peter Eriksson enig i. Han mener at ja er et livsvarig valg, men at et nei gir Sverige handlefrihet og nasjonal selvstendighet. Men uansett utfall tror han at resultatet vil respekteres.

— En av konsekvensene er at folk vil slutte opp om resultatet og det vil bli lettere å gjennomføre resultatet, sier han.

AGGRESJON: Tidligere EU-kommissær og statsråd under Palmes regjering, Anita Gradin, sier at mordet på Anna Lindh fremkaller sterke følelser og aggresjon. Folk vil ikke snakke om euro, men om lave fengselsstraffer. <br/>Foto: HÅVARD BJELLAND