KLAUS JUSTSEN

Christine Olender døde sammen med 72 kolleger og de nesten 100 gjestene som hadde tatt heisen opp til restaurant Windows on the World i 106. etasje for å spise frokost 11. september 2001.

Restaurantens visedirektør hadde banksjefer og vekselerer blant gjestene som skulle delta på en konferanse. I restauranten var også havnevesenets sjef Neil Levin. Det er havnevesenet, som eier tomten på sørspissen av Manhattan, hvor de to veldige kontortårene kneiset stolt, inntil de ble mål for terroristenes brutale angrep.

Restauranten på toppen ble reelt avskåret fra omverdenen da det første flyet traff det nordlige tårnet, også kjent som tårn 1, kl. 8,46 den solrike morgenen.

Selv om United-flyet fra Boston pløyde seg inn tjue etasjer lavere, trengte den kvelende svarte røyken raskt opp gjennom tårnet, som fungerte som en overdimensjonert skorstein. Da røyken begynte å fylle den eksklusive restauranten, ringte fru Olender fire ganger til havnevesenets eget politi og bønnfalt om hjelp.

Samtalene ble sammen med hundrevis av andre desperate oppringninger tatt opp på bånd. Utskriften av de mange, av og til rolige av og til desperate, men alle gripende samtalene, er nå offentliggjort i en 1800 siders rapport som New Yorks havnevesen er presset til å offentliggjøre.

Panikk og forvirring

Mange av samtalene formidler panikken og forvirringen som var uunngåelig. Andre bekrefter at mange i de to tårnene først veldig sent ble klar over hva som hadde skjedd. Det var således vedvarende rykter om at World Trade Center var blitt offer for et rakettangrep. Andre bebudet at et tredje fly var på vei.

Flere samtaler bekrefter også at mange i de første hektiske minuttene fikk feil råd. Samtaler fra det sørlige tårn 2 ble således i flere tilfeller besvart med et råd om at man bare skulle bli og se tiden an.

De rådene ble skjebnesvangre for mange, da det andre flyet traff 16 minutter senere. Nesten 3000 omkom da begge kontortårene styrtet sammen. Før det hadde 25.000 lykkes i å bringe seg i sikkerhet.

Intet håp

For personalet og gjestene i restaurant Windows on the World var det intet håp. Samtalene mellom 39-årige Christine Olender og politiet utmerker seg. Dels er de relativt langvarige, dels avslører de den unge kvinnens mot og ro i en situasjon som raskt ble håpløs.

I alle fire samtalene tenkte visedirektøren mer på sine kolleger og gjester enn på seg selv.

Hun hadde kontrollert de tre nødutgangene og sett at trappesjaktene var fylt med røyk.

15 minutter etter at tårn 1 var truffet, tok havnepolitiet telefonen.

«Vi får ingen beskjed om hva vi skal gjøre her oppe. Vi har masse røyk. Vi må få beskjed om hva vi skal si til våre gjester og medarbeidere så raskt som mulig,» lød bønnen til betjent Steve Maggett, som måtte besvare utallige desperate oppringninger.

Maggett kunne i første omgang ikke gjøre annet enn å be den nervøse kvinnen om å ringe igjen om to minutter. Hun gjorde nøyaktig som hun hadde fått beskjed om.

Hei det er Christine ...

«Hei, det er Christine oppe fra Windows. Vi må med det samme finne et sikkert sted i 106. etasje hvor røyken ikke er så ille.

«Ok, ok vi sender folk opp så hurtig som mulig,» lovet Maggett.

Den tredje samtalen var kort. Betjenten kunne bare si at han hadde fortalt redningsmannskapet at de måtte opp dit.

Den siste samtalen fulgte bare 20 minutter etter at tårnet var truffet.

«Vi er i ferd med å slippe opp for frisk luft ganske snart. Jeg overdriver ikke.»

«Frue, jeg vet at De ikke overdriver. Jeg har notert, Christine, fire samtaler, 75-100 mennesker. Windows on the World, 106. etasje.»

«Kan vi knuse et vindu?»

«Dere kan gjøre hva det skal være for å få luft,» lød betjentens svar, som ble returnert med et «All right,» før forbindelsen ble brutt. Alle i restauranten omkom.

E-post til mamma

Blant de omkomne var Peter Alderman, hvis mor Liz fik en siste e-post fra ham sendt kl. 9,25.

«Vi sitter fast. Rommet fylles med røyk. Jeg er redd,» lød det korte budskapet.

Liz Alderman innrømmer at de nye utskriftene ikke vil besvare hennes spørsmål om hvor lenge Peter levde, og om han led. Hun er imidlertid glad for at de er blitt offentliggjort, fordi de understreker alle de individuelle tragediene.

Det første tårnet ble truffet 8,46. Det andre 9,02. Det andre tårnet styrtete i grus 9,59, det første kl. 10,28.

TERRORANGREPET: World Trade Center ble truffet av to fly om morgenen 11. september 2001. Nå får verden vite hva som ble sagt i de skjebnesvangre minuttene.<br/> ARKIVFOTO: