Valgets store vinner er det islamfiendtlige Frihetspartiet.

Da 88 prosent av stemmene var talt opp lå Det liberale partiet (VVD) an til å få 31 seter i parlamentet, én plass mer enn Arbeiderpartiet (PvdA) i den 150 seter store nasjonalforsamlingen.

Under opptellingen var lenge dødt løp mellom de to partiene.

Lederen for VVD, Mark Rutte (43), var på forhånd forberedt på langdryge forhandlinger, men han har allikevel lovet å ha en ny regjering på plass innen 1. juli. Det venter nå harde forhandlinger om dannelsen av en koalisjonsregjering.

— Største vinner

Det islamkritiske partiet til Geert Wilders, PVV, ligger an til å komme på tredjeplass med 24 representanter, opp fra ni ved forrige valg.

— Det umulige har skjedd. Vi er de største vinnerne i dag. Nederlenderne valgte mer sikkerhet, mindre kriminalitet, mindre innvandring og mindre islam, sa Wilders sent onsdag kveld.

Wilders håper nå å bli del av en koalisjonsregjering.

Overraskende

Resultatet er overraskende godt for PVV, ettersom partileder Geert Wilders ikke har kunnet styre valgdebatten så mye som han har ønsket. Han har slitt med å nå igjennom med budskapet sitt i en valgkamp som har vært dominert av den vanskelige økonomiske situasjonen som råder.

VVD-lederen har nådd fram til velgerne med sitt budskap om at kraftige innstramminger må til for å få ned Nederlands budsjettunderskudd, som i år ser ut til å bli på 6,6 prosent av bruttonasjonalprodukt.

Katastroferesultat

Den store valgtaperen er Kristeligdemokratene (CDA) og avtroppende statsminister Jan Peter Balkenende.

Jan Peter Balkenende har trakk seg onsdag kveld leder for CDA på grunn av det dårlige resultatet. Balkenende gir også fra seg sin plass i nasjonalforsamlingen.

— Jeg har informert partiledelsen om at jeg trekker meg ut av partiet med øyeblikkelig virkning. Velgerne har talt og resultatet er klart, sier Balkenende.

CDA ligger an til å få 21 plasser i nasjonalforsamlingen, en kraftig tilbakegang fra de 41 representantene partiet har i dag.

Gjeldskrise

Kristeligdemokratene har vært med i nesten alle regjeringer i Nederland etter andre verdenskrig.

Det nederlandske valget til ny nasjonalforsamling er det første i de 16 eurolandene siden den greske gjeldskrisen brakte økonomi til topps på den politiske dagsordenen.

Valget preges av de økonomiske problemene som har rammet en rekke europeiske land etter Hellas’ gjeldskrise tidligere i år, og analytikere mener det er økonomikrisen har brakt VVD tilbake i førersetet.