— Vi følte oss som konger her oppe frem til 2012, sier Dimitris Mouraditis (55).

Fra hagen hans i Acharnes, som ligger på en høyde i utkanten av Athen, kan vi se lysene fra byens millioner av husholdninger strekke seg mot havet.

Det vi ikke kan se er de som er mørke.

LES OGSÅ:

Mistet alt

Mouraditis drar frem en bunke regninger. Den øverste er på 5710 euro (rundt 50000 kroner). Det er det han skylder i strøm.

Inntil 2012 klarte familien seg godt. Han drev et vaskefirma sammen med konen, og de to barna på 21 og 23 var i gang med høyere utdanning. Så stoppet hele økonomien opp, og kundene forsvant.

— Det gikk fra hundre til null nærmest over natten. På det meste hadde vi det så travelt at vi hadde 30 ansatte. Pluteslig var det ingenting, sier Mouraditis.

— Jeg kunne ikke betale regningene, og vi måtte bruke det lille vi hadde på mat. Faren min hjelper meg med litt penger, men det meste går med til skolepenger til barna, så de skal få fullført studiene, sier Mouraditis.

LES OGSÅ: Syriza håper forspranget holder i Hellas

Humanitær krise

Hundretusener av greske husholdninger er i samme situasjon. De fleste synes det er for skamfullt til å snakke om. Noen ordner med lys utenfor huset, så det skal se ut som de har elektrisitet. Andre «låner» strøm fra naboer. Mange elektrikere har i det skjulte koblet strømmen på igjen, i protest mot den brutale sparepolitikken.

Det finnes ikke lenger noe sikkerhetsnett i det greske samfunnet. Hvis du mister jobben, mister du alt: der er ingen helseforsikring, ingen sosialstønad, og ingen hjelp til å betale for de mest grunnleggende ting, som mat, strøm og vann.

Syriza har kalt situasjonen en humanitær krise, og har programfestet at de skal gjenopprette forsyningen av strøm og vann til alle grekere.

Stjeler vann

Mouraditis forteller åpent at han stjeler vann fra det offentlige nettet, og mener det er en menneskerett.

— Min bestefar og min far og jeg har alltid jobbet og betalt skatt. Vi har vært med å betale for disse rørene som frakter vann, og for disse ledningene som bringer strøm. Jeg har aldri bedt om et øre fra staten, ikke en aspirin en gang. Men nå når vi trenger hjelp, er her ingenting, sier Mouraditis.

— Kom igjen, det er vann. Det er det mest grunleggende av alt.

Protest

For bare en uke siden var bakken rundt huset hans dekket med snø. Det har vært en kald vinter i Hellas. For å holde

varmen har han gått opp i skogen og saget ved. I hagen dyrker de grønnsaker og frukt.

De har også koblet seg til strømmen til foreldrene, som har hus ved siden av, for å ha lys. Men nå begynner regningene å hope seg opp også der.I dag skal Mouraditis, i likhet med svært mange av sine landsmenn, stemme på venstreradikale Syriza.

— Jeg har vært en høyremann hele livet. Jeg har alltid drevet for meg selv, og mener økonomien skal vokse ved at folk tar eget initiativ, og ikke støtter seg på staten. Men vi blir kvalt, det er som å være i et stort fengsel, sier han.

— Jeg stemmer ikke på Syriza fordi jeg tror de kan hjelpe meg, det har jeg ikke noe håp om. Jeg stemmer på dem fordi vi trenger å bli kvitt de korrupte folkene som har makten i dette landet.

Verdighet

Vi går inn på kjøkkenet. Mouraditis ser seg om etter noe han kan by på. Han løfter opp en flaske med vann, men det er tappet fra rørsystemet og er ikke drikkbart.

— Jeg pleide å ha store middager i hagen der vi grillet lam og inviterte masse venner og familie. Nå har jeg ikke en gang en kjeks å by på til gjester, sier han.

Så brister han plutselig i gråt. Det er ikke første gangen vi opplever dette fra helt vanlige grekere, folk som aldri hadde drømt om at de skulle havne i en så desperat situasjon. Krisen har rammet hardt, ikke minst når det gjelder verdighet. Gang på gang understreker de vi møter at de arbeider hardt, at de ikke er late, at de ikke er skattesnytere.

Syriza var det første partiet som forsto dette, at situasjonen i Hellas nå også handler om å gjenopprette nasjonal verdighet. Det vil sannsynligvis gi dem regjeringsmakten i dag. Men Mouraditis er pessimist.

— Tyskland, Nederland og andre EU-land vil gå til krig mot Syriza og forsøke å knuse dem. Jeg tror ikke de vil klare å stå i mot, sier han.

— Det eneste håpet er at vi nå kan forme en allianse med Italia og Spania, kanskje Frankrike. Sammen kan vi kanskje være sterkere.

SELVBERGING: Familien dyrker mat i hagen og hugger ved i skogen for å ovrleve. For tre år siden drev Dimitris Mouraditis et vaskefirma med tretti ansatte.
MARITA AAREKOL