Mer enn 1100 barn og voksne ble holdt som gisler på skolen av islamske opprørere. I fem år har innbyggerne i Beslan forgjeves forsøkt å få klarlagt hva som egentlig skjedde.

Den utbrente gymsalen står i dag nesten som for fem år siden, da gisselaksjonen pågikk i 52 timer.

331 drept

Da skolen ble stormet 3. september og de muslimske gisseltakerne nedkjempet, ble minst 331 av gislene drept.

Midt i gymsalen står et minnesmerke dekket med blomster og kjæledyr. På de avsvidde veggene henger bilder av skolebarna som omkom den grufulle dagen.

Et granittmonument med rennende vann er satt opp ved inngangsdøren, men ellers er det tvil om hva som skal skje med bygningen. Skal den bli stående som den er, skal det innredes et minnemuseum, eller skal den omgjøres til kirke?

Fortsatt uklart

Fem år etter tragedien i byen med 36.000 innbyggere er det fortsatt mange uavklarte spørsmål omkring forløpet av gisselaksjonen og ikke minst om sikkerhetsstyrkenes innsats da de stormet skolen.

To eksplosjoner kort etter hverandre var trolig årsak til de fleste dødsofrene. Men hvem sto bak eksplosjonene – gisseltakerne eller de angripende sikkerhetsstyrkene? Mødregrupper, som ble dannet i Beslan etter terroraksjonen for å klarlegge forløpet, har dessuten hevdet at sikkerhetsstyrkene under stormingen skjøt direkte inn i bygningen, hvilket skal ha vært medvirkende til det store antallet døde.

Tsjetsjenia-konflikten

Gisselaksjonen hadde bakgrunn i konflikten i det muslimske Tsjetsjenia, som ligger øst for det mest kristne Nord-Ossetia, bare skilt av den smale og like muslimske republikken Ingusjetia. Terroristene, som besto av både ingusjeter og tsjetsjenere, fremsatte en rekke krav til det russiske sentralstyret om bl.a. russiske styrkers tilbaketrekning fra Tsjetsjenia. På den tredje dagen stormet russiske og nordossetiske politi-og sikkerhetsstyrker skolen.

Den tsjetsjenske opprørslederen Sjamil Basajev meldte kort etter aksjonen at han hadde beordret den. Basajev ble i drept i juli 2006 – ifølge russisk sikkerhetstjeneste i en målrettet militæraksjon, mens tsjetsjenske opprørskilder hevdet han omkom i en ulykke da en lastebil med sprengstoff eksploderte.

Slapp unna ..?

Offisielt var det 32 gisseltakere, bare en overlevde og ble senere dømt til livsvarig fengsel, men mange av Beslans innbyggere er overbevist om at mange flere deltok i aksjonen, og at en del slapp unna.

De anklager føderale myndigheter og særlig daværende president og nåværende statsminister Vladimir Putin for ikke å ha gjort nok for å komme til bunns i hele forløpet. De etterlatte føler seg sviktet av myndighetene, som helt tydelig ikke ønsker å bli minnet om sikkerhetsstyrkenes tabbe. Beslans innbyggere mener for eksempel at myndighetene kanskje burde prøvd å forhandle med gisseltakerne i stedet for allerede på dag tre sette i gang en dårlig organisert storming av skolen.

Medvedev nevnte ikke

Det er dessuten bemerket at president Dmitrij Medvedev i en tale i Moskva i forbindelse med første skoledag tirsdag ikke fant grunn til å nevne Beslan til tross for at det ikke minst i den nordkaukasiske regionen økt sikkerhet for å hindre en gjentakelse.

Det er fortsatt en rekke dunkle punkter i hendelsesforløpet. Det er uklart i hvilket omfang det på forhånd hadde lyktes gisseltakerne å smugle inn våpen og sprengstoff på skolen, og om de hadde fått hjelp av lokale myndigheter.

Sikkerhetsstyrkenes tabbe

Men et av de mest påtrengende og ubesvarte spørsmål er om det i virkeligheten var sikkerhetsstyrkenes mangelfulle og uprofesjonelle opptreden som var årsak til det store antall døde. Fra regjeringssiden er det kategorisk avvist at myndighetene begikk feil i forbindelse med beleiringen av og angrepet på skolen, og at de fleste av dødsfallene skyldes eksplosjoner utløst av gisseltakerne.

Reddet gisler

Men hvem var gisseltakerne? Var det bare brutale drapsmenn?

Voksne gisler ble drept av terroristene under aksjonen, og ifølge øyenvitner skjøt noen av dem direkte på barn som prøvde å flykte da sikkerhetsstyrkene angrep. Men andre handlet annerledes.

Få dager etter frigjøringen av gislene fortalte en av de overlevende jentene, 16-årige Jana, til Jyllands-Posten at en av gisseltakerne tok en hvit gardin ned fra et vindu og sa til henne og andre at de skulle pakke seg inn i det hvite stoffet for å vise politiet at de ikke var terrorister. «Han sa at da ville vi ikke bli skutt,» fortalte Jana. Hun la seg ned på gulvet sammen med noen andre elever mens de holdt de hvite gardinene rundt seg, da politistyrkene stormet inn og drepte gisseltakerne.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

PÅ INNSIDEN: dette videobildet viser situasjonen for gislene inne i gymsalen da dramaet pågikk.
BLOMSTERHAV I GYMSALEN: Da aksjonen var overstått, ble gymsalen fylt av blomster.