Fem-seks kilometer fra Bucresti sentrum, ikke langt fra der Ceasescuspalass fortsatt ruver som et grotesk minne fra en annen tid og turistnæringenforsøker å tiltrekke vestlige turister med store hoteller, ligger Ghi-ca Tei.

Å kjøre inn dit er som å komme til en annen tid. Den asfalterte veienblir plutselig bare gjørme. Husene ser ut som ruiner fra en krig som aldri fantsted.

Der er hjemstedet til 6000 mennesker, noen av Romanias fattigstemennesker. De fleste er romfolk, og arbeidsløsheten er svært stor.

Ioan Costel sitter i sengen, midt på lyse dagen. Han har vært ute ogsamlet flasker og metall til gjenvinning. Én dags arbeid kan kanskje generere50 kroner. Elektrisitet har de ikke.— Vår eneste luksus er en radio. Fra den kommer musikken som muntreross opp, sier Costel.

Huset til Costels trebarnsfamilie er neppe mer enn ti kvadratmeter, oger bygget opp av bølgeblikk, steiner og billig sement. Om vinteren blir detsvært kaldt, og vedovnen brukes bare når det skal lages mat også da.

- Skammelig å tigge

Alle vi snakker med, håper på et bedre liv enn det strøjobber ogresirkulering kan gi dem. Mange snakker om utlandet.

— Jeg tok en buss til Spania for å jobbe, med penger jeg hadde spartopp. Jeg hadde en jobb i byggebransjen, men etter to uker fikk jeg ikke merjobb. Jeg bodde i en liten leilighet med noen bekjente jeg dro med, sierCostels svigersønn Ioan Robert. - Var det aktuelt å tigge på gaten?

— Nei, det kunne jeg aldri ha gjort. Det er ikke slik jeg vil leve,sier han.

Det er en holdning som går igjen blant romfolkene i Ghica-Tei.

BLE BARE 8 MND.: Albertu Iuancu ble aldri mer enn åtte måneder. Han døde av en medfødt misdannelse i leveren, og fikk ikke helsehjelp i tide. Fortsatt er barnedødeligheten blant de høyeste i Romania, og rammer de fattige hardest. - En bedre doktor, eller en operasjon tidligere, ville kunnet redde ham, tror Chivu Giani, som var fetteren til det døde barnet.
Jan T. Espedal

— Det er skammelig å tigge, jeg skjønner ikke dem som gjør det. Jeg viltil England, men drar ikke før jeg vet jeg har en jobb. Jeg har noen bekjente ibilvaskbransjen der, som har sagt de kanskje kan skaffe meg noe. Men jeg kangjerne dra til Norge også. Vet du om noen ledige jobber der, spør Chivu Giani(31) Aftenpostens journalist.

Store forskjeller

Kontrasten er stor til den rumenske landsbygda i Gorj,som Aftenposten skrev om lørdag.

Derfra drar folk i håp om jobb, men klar over og klar for at det kunnebli tigging som var hovedinntekten. Rent materielt er forholdene bedre der ennfor Bucurestis fattige. Samtidig er Ghica Tei-befolkningen jevnt over bedreutdannet.

Uten at det hjelper så voldsomt på situasjonen.

— Jeg gikk til ogmed på høgskole, i elektrofaget. Men jeg måtte hoppe av for å brødfø familien,så nå lever jeg på strøjobber, blant annet små elektrikeroppdrag. Men det eringen stabil inntekt, sier Giani.