Den har kostet over 1,8 milliarder kroner og tatt 12 år å ferdigstille. I dag ble rapporten om hva som skjedde «Bloody Sunday» offentliggjort.

Søndag 30. januar 1972: Spesialsoldater sendt av den britiske regjeringen åpner ild mot katolske demonstranter. I løpet av en skjebnesvanger halvtime blir 14 katolske demonstranter drept.

Den første rapporten om hendelsen i Londonderry i Nord-Irland er på 39 sider og blir offentliggjort i april samme år. Der blir det konkludert med at soldatene skjøt i selvforsvar. De blir frikjent for sine handlinger, skriver aftenposten.no.

«Det er ingen grunn til å tro at soldatene ville ha åpnet ild dersom de ikke hadde blitt skutt på først», het det i rapporten ifølge Belfast Telegraph .

Endelig svar

I 1998 krevde daværende statsminister Tony Blair nye undersøkelser ettersom det forelå nye beviser Lord Widgery ikke fikk med i den opprinnelige etterforskningen.

I dag statsminister David Cameron frem rapporten til den skotske dommeren Lord Saville. Det er gjennomgått over 5000 sider med dokumentasjon og samlet inn uttalelser fra rundt 2500 mennesker. I tillegg har kommisjonen gått gjennom 920 muntlige vitnebeskrivelser og 110 videoopptak.

Til sammen har prosessen kostet over 1,8 milliarder kroner, og det er dermed den dyreste interne undersøkelsen i britisk historie.

BBC melder at et jubelbrøl gikk gjennom Guildhall Square i Derry da David Cameron la frem Saville-rapporten, som legger all skyld på det britiske militæret, og konkluderer med at samtlige av ofrene var uskyldige.

Ifølge rapporten var det hæren som løsnet det første skuddet, og Cameron sa at hendelsen på ingen måte kan rettferdiggjøres.

— Det er ikke mulig å forsvare det som skjedde i Londonderry. På vegne av Regjeringen og landet beklager jeg, sa statsminister Cameron.

Dette er noen av hovedpunktene i rapporten:

• Ingen advarsel ble gitt til de sivile før soldatene åpnet ild.

• Enkelte av dem som ble drept eller skadet var åpenbart i ferd med å flykte, eller skulle til å hjelpe dem som var blitt skadet.

• Ingen av ofrene var en å anse som en trussel mot soldatene.

• Mange av soldatene løy om

Det blodigste året

Forklaringene om hva som skjedde «Bloody Sunday» har vært svært motstridende. Ifølge fallskjermjegerne, som var sendt av den britiske regjeringen, forsvarte de seg mot demonstranter med våpen, samt spiker- og bensinbomber.

Denne forklaringen ble imidlertid tilbakevist av en rekke vitner, deriblant britiske journalister.

Obduksjonene viste at fem av de drepte ble skutt i ryggen. Ingen engelske soldater ble skadet til tross for at de hevdet at demonstrantene først åpnet ild.

Hendelsen blir aldri glemt blant befolkningen i Nord-Irland, spesielt ettersom drapene ble utført av engelske soldater i full offentlighet.

I etterkant av skytingen strømmet det på med medlemmer til Irish Republican Army (IRA) , som kjempet for at Nord-Irland skulle løsrives fra Storbritannia og bli en del av Irland. Med til sammen 500 drap, hvorav over 100 på britiske soldater, ble 1972 det blodigste året i konflikten i Nord-Irland.

Pårørende krever straff

Familiene til de som ble drept «Bloody Sunday» krever at soldatene som skjøt, samt deres overordnede, blir fengslet for handlingene sine.

Dermed krever de at flere daværende regjeringsmedlemmer også blir straffet.

Kilder: Reuters, Store norske leksikon, BBC, Belfast Telegraph , Independent.