De siste meningsmålingene gir den gamle sandinistlederen et solid forsprang på sine mer borgerlige motstandere. Men i Nicaragua kan alt skje. Frykten for vold og skyggene fra USA er valgets ukjente størrelser.

Som alltid.

«Åndelig revolusjon»

Den gamle geriljakrigeren fremstår som en forsonlig mann, som lover en åndelig revolusjon om han kommer til makten.

Sist han styrte (1979-90) var revolusjonen mer materiell, den var blodig, og den endte med en borgerkrig – kjent som contraskrigen.

Den gang som nå spilte USA i kulissene. CIA var direkte involvert i krigen mot sandinistregimet. Særlig fra nabolandet Honduras i nord, der USAs ambassadør het John Negroponte.

I dag er Negroponte øverste sjef for de hemmelige tjenestene i USA. En ny stilling president Georgre W. Bush opprettet i fjor, i kampen mot internasjonal terror.

Og terror har Negroponte kunnskap om. Sammen med senere CIA-sjef Kyle Foggo sørget han indirekte for at contrassoldatene terroriserte folk i Nicaragua, for å drive Daniel Ortega og hans junta fra makten.

De drepte, voldtok og torturerte bønder, småkårsfolk og ved enkelte anledninger nonner og hjelpearbeidere.

De nådde sine mål.

Demokratiske valg

Etter at nobelprisvinneren Oscar Arias forhandlet frem en fredsavtale for flere land i Mellom-Amerika, gikk man til åpne og demokratiske valg i Nicaragua.

Daniel Ortega og sandinistene tapte. Deres tidligere allierte Violetta Chamorro ble president.

Ved alle senere presidentvalg i Nicaragua har Ortega vært sandinistenes kandidat. Med lite hell, selv om han stadig har beveget seg mot høyre. Denne gangen kan han lykkes. Ikke bare ut fra egen styrke, men like mye fordi den borgerlige siden ikke klarer å samles om én kandidat.

Nicaragua har alltid vært kjent som en splittet nasjon, både geografisk og politisk.

I vest, langs Stillehavet, er landet preget av sin fortid som spansk koloni. Her ligger nydelige gamle byer som Granada og Leon, som også representerte hver sin politikk – de liberale og de konservative. Så splittet var de at da landet skulle få sin egen hovedstad falt valget på Managua, geografisk midt imellom.

I øst, mot Atlanterhavet, fikk spanjolene aldri fotfeste. Her er språket enten engelsk, fra sjørøvertiden, eller de opprinnelige indianske språk.

Heller ikke sandinistene klarte å gjøre seg populære i denne delen av landet, som med rette betegnes som «laidback».

Dersom de borgerlige partiene hadde samlet seg om én presidentkandidat, ville Daniel Ortega fått tøff motstand.

Men på grunn av hard maktkamp, og en belastet fortid med den korrupte presidenten Arnoldo Alemán, som nå sitter i husarrest, klarer ikke borgerskapet å samle seg bak noen felles kandidat.

De stiller med to: Den gamle juristen José Rizo (62), for Nicaraguas Liberale Konstitusjonelle Parti (PLC) og den litt yngre forretningsmannen Eduardo Montealegre (51) for Nicaraguas Liberal-Konservative Allianse (ALN-PC).

Montealegre er utdannet ved Harvard, og er utvilsomt USAs favoritt.

For å vinne i første valgomgang må en kandidat enten oppnå 40 prosent av stemmene – eller han kan klare seg med 35 prosent dersom han slår nr. to med fem prosent.

Ved de siste målingene var Daniel Ortegas oppslutning 37 prosent av de 3,5 millioner stemmeberettigede.

Rizo hadde 20 prosent og Montealegre 17 prosent.

Carter advarer

Da sandinistene tapte valget i 1990 hadde det mange forklaringer. En var at folket var krigstrett. En annen var at USA både truet og lovet det lille landet. De truet med straff dersom sandinistene vant, og de lovet økonomisk hjelp om den tverrpolitiske alliansen mot sandinistene fikk makten. Det siste løftet holdt de.

USA, og særlig eksil-nicaraguanere i Miami, sprøytet inn dollar i bøtter og spann, for å føre Nicaragua tilbake i folden; som en nær og avhengig alliert av USA.

Ved valget søndag er Jimmy Carter og hans Carter-senter på plass som observatører, sammen med en rekke andre internasjonale organisasjoner.

– Vi ønsker å gjenta vår formaning til andre land om ikke å blande seg inn i valget i Nicaragua, nå i den delikate innspurten av valgkampen, heter det i en uttalelse fra Carter-senteret denne uken.

Jimmy Carter vet hva han snakker om. Han var president i 1979, da sandinistene gjennomførte sin revolusjon. Det endte med at diktatoren Somoza og hans menn rømte til Miami. Med koffertene fulle av dollar, stålet fra det nicaraguanske folk, rede til å starte krigen mot det samme folket.

USAs utenriksdepartement har på sin side sendt en advarsel til sine statsborgere i Nicaragua: «Vær forberedt på vold og opptøyer i tiden frem mot valget, og i dagene etterpå.»

Washington vet at USAs navn utløser sterke følelser i dette fattigste av alle landene i regionen.

North på besøk

Det ble derfor gjort et stort poeng at en viss amerikaner ved navn Oliver North kastet seg inn i Nicaraguas valgkamp sist uke. Oberstløytnant North ble verdensberømt da han tok ansvar, og berget president Ronald Reagan, under contraskrigen midt på 80-tallet. Fra kjelleren i Det hvite hus ledet North en skitten kampanje: USA solgte ulovlig våpen til Iran – som var biokottet – og brukte pengene til å finansiere contrasstyrkene under CIAs ledelse.

Med andre ord: Uten at USAs president offisielt visste det, støttet USA Contras-geriljaen i sin kamp mot sandinestregimet til Daniel Ortega.

Oliver North hadde flere møter med Ortegas motkandidater i denne uken. Men han hevdet bestemt at han var i Nicaraguia som privatmann. For å besøke gamle venner, som han sa.

Det er vel hva man kaller et understatement.

DANIEL LECLAIR