HEIDI AMSINCK

I nesten fire år hadde politiet sagt at det bare var et spørsmål om tid, og torsdag den 7. juli 2005 om morgenen skjedde det — Londons verste mareritt.

Det massive terrorangrepet midt i rushtiden etterlot minst 37 døde, over 700 sårede og en hovedstad, en nasjon, i sjokk.

London, som under et døgn tidligere hadde vært i seiersrus etter utnevnelsen til OL-vert i 2012, var i går forvandlet til en uhyggelig spøkelsesby.

Tusenvis av mennesker vandret langs fortauene med sjokk, vantro og en følelse av uvirkelighet malt i ansiktene.

Politisperringer, sirener, blokkerte gater og stengte undergrunnsstasjoner snakket sitt tause språk om katastrofen.

Mobiltelefonnettet brøt sammen i løpet av få minutter etter de første bombeeksplosjonene, da Londons innbyggere febrilsk kontaktet sine elskede og pårørende: - Er du OK?

Fire angrep

Det var like før klokken ni lokal tid de første rapportene om en eksplosjon i undergrunnsbanen på Liverpool Street stasjon ble nevnt i nyhetene.

Noen timer lå det en tåke av forvirring over situasjonen, som i første omgang ble forklart som problemer med strømmen.

Så kom det raskt rapporter om flere bombeeksplosjoner, kanskje så mange som syv. Det begynte å komme alvorlig sårede mennesker ut av undergrunnen, mange med sotete ansikter.

Turister og folk på vei på arbeid fortalte hvordan de hadde vært innesperret i mørke, i røykfylte tog. Mange hadde desperat forsøkt å knuse vinduene for å flykte.

Først ut på ettermiddagen ble det klart at det var fire separate angrep. Det ble ikke gitt noen advarsler på forhånd.

I går kveld kunne ikke politiet si om det var snakk om selvmordsbomber eller etterlatte pakker og viste ikke med sikkerhet hvilken terrorgruppe som sto bak.

En gruppe tilknyttet al Qaida tok på seg ansvaret, på en islamsk hjemmeside, men dette ble ikke bekreftet av politiet.

Den første bomben eksploderte i tunnelen mellom undergrunnsstasjonene Liverpool Street og Aldgate klokken 8.51 lokal tid og krevde syv menneskeliv.

Det neste angrepet skjedde 8.56 i tunnelen mellom Russell Square og King's Cross. Minst 21 mennesker omkom. Og det tredje kom klokken 9.17 i et tog like ved Edgware Road-stasjonen, hvor minst syv ble drept.

Til slutt, klokken 9.47, blåste en bombe taket av en rød dobbeltdekkerbuss mellom Upper Woburn Place og Tavistock Square. Det var minst to dødsofre her, hvor mange av passasjerene, tragisk nok, kom fra den stengte undergrunnsbanen.

Det samlete dødstallet på 37 ventes å stige.

Hjalp de sårede

Jane Sidell, en dypt sjokkert akademiker fra det nærliggende University College London, sto få timer etter i den avsperrete gaten og kikket opp mot de forvridde restene av den røde bussen.

Huset der det britiske legerådet har hovedkontor ligger like ved og hadde blodflekker oppetter veggene etter busseksplosjonen. Mange sårede gikk vekk fra stedet med blod rennende nedover ansiktene.

— Vi hjalp dem så godt vi kunne. Jeg fortsatte bare å snakke og snakke til dem, for det var når jeg sluttet at de begynte å gråte, fortalte Jane Sidell med skjelvende stemme.

Justin Simon ble evakuert fra undergrunnen like etter klokken ni, da han var på vei til kontoret. Bergens Tidende møtte ham ved Edgware Road i tre-tiden da han var på vei til hjemmet sitt i Vest-London.

Som alle andre pendlere var han til fots - for Simons vedkommende en tur på over åtte kilometer, og han slapp relativt billig.

— Dette er virkelig skremmende. Det var så fullstendig tilfeldig, rammet turister og vanlige folk, som bare var på vei til arbeid, sa han.

En annen forbipasserende, Maha Abdel, fortalte hvordan hun kunne blitt rammet av bomben på Edgware Road, dersom hun hadde kommet forbi stasjonen bare fem minutter før.

Hun hørte det enorme braket. Etterpå hadde hun bare en tanke i hodet - å komme i kontakt med pårørende hjemme i India.

— Det er som 9/11 om igjen, sa Phylis Hansen fra Los Angeles, på ferie i London.

Overalt i Londons gater var det den samme sjokkerte hoderystingen i går, de samme historier om folk som kunne ha vært på det toget, på den bussen, hvis ikke de hadde kommet for sent om morgenen.

Ingen steder var det panikk. Alle steder var det en unaturlig ro.

En stor del av æren for det fikk en massiv innsats fra politiet og ambulansetjenestene.

Frykten en ny fiende

Folk kjempet i går kveld for å fatte, for å akseptere omfanget av det som hadde skjedd. Det kommer til å ta tid, og frykten for gjentakelser vil være en ny fiende for London.

Før statsminister Tony Blair i all hast reiste fra G8-toppmøtet i Gleneagles til London, fordømte han «det ufattelig barbariske angrepet».

Flankert av USAs president George W. Bush og Frankrikes president Jacques Chirac, og i en sterkt følelsesladet tale sa han at terroristene totalt manglet respekt for menneskeliv.

— Det er ikke et angrep mot én nasjon, men mot alle nasjoner, sa Blair.

Statsministeren lovet å finne og stille terroristene til ansvar for angrepet, som er det verste i Storbritannia siden Lockerbie-bomben i 1988.

— Det er en svært trist dag for det britiske folk, men vi vil fortsette vår måte å leve på, sa Blair.

Den konservative partileder Michael Howard appellerte til londonerne om å huske at de er vant til motgang - under krigen og i de årene hvor byen levde under konstant risiko for bomber fra IRA.

— Vi lar oss ikke skremme. Vi har kommet oss gjennom slikt før, og vi kan komme oss gjennom dette, sa Howard.

Dronning Elizabeth erklærte seg «rystet» og sendte ofrene og deres familier sin dype medfølelse.

Ordfører Ken Livingstone - som hadde forberedt seg på å fly hjem fra IOC-toppmøtet i Singapore i triumf - sa fra flyplassen at bombeangrepet var kujonaktig og rammet London uten å ta hensyn til ofrenes alder eller religion.

En festlig mottakelse av Londons OL-delegasjon ble avlyst. Det samme ble alle teaterforestillinger i West End.

Langt utover dagen rådet politiet folk til å bli hvor de var. Til ikke å gå ut eller forsøke å komme seg hjem. Denne anbefalingen ble først sent på ettermiddagen lempet på slik at folk kunne ferdes ute, men være svært forsiktige.

Bussene i London begynte å kjøre igjen i går kveld, og det var håp om å få undergrunnen i drift igjen allerede fredag.

Mens politiet i går kveld undersøkte stasjoner og gater for bevismateriale, fryktet man at Londons innbyggere nå vil vende seg mot den store befolkningen av muslimer i hovedstaden. Men ordfører Ken Livingstone bedyret at Londons innbyggere vil stå sammen i sjokket:

— De forsøker å sette londonerne opp mot hverandre. Men London vil ikke bli splittet av dette.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende