FJERNSYNET henger under redaksjonstaket. Arbeidstiden er over, men folk går ikke hjem. De står stille, ser vantro opp mot skjermen. 11. september 2001. Aldri har verden sett maken.

Bildene av fly som flyr rett inn i skyskrapere. Den første tanken er at dette er fiksjon, nok en katastrofefilm. Noen ler.

– Jeg fikk enorme mengder brev fra barn etter terroranslaget mot USA. Jeg tror mange av dem har disse sterke bildene i seg ennå, sier Simon Flem Devold. Han fikk også mange tegninger. Merkelig nok tegnet mange barn, helt uavhengig av hverandre, fallskjermer på folk som hoppet fra World Trade Center. Virkeligheten ble for sterk.

– Jeg tror det er uttrykk for håp om at det finnes en redning, uansett hvor håpløs situasjonen er, sier Flem Devold.

Han forteller at to ting gikk igjen i brevene han fikk: Omtanke for de barna som mistet foreldre i angrepet, og frykt for at det skal skje noe med egne foreldre. Frykt for å bli alene.

FORSKERNE trekker et skille mellom «den gamle terroren», små aksjoner, mest for å skremme, og «den nye terroren». Voldsomme anslag, med omfattende planlegging og veldig skadeomfang.

Dette er den nye terroren.

Første fly rammer skyskraperen klokken 14.55 norsk tid, eller tidlig morgen i USA. Før det har gått en time er det andre tårnet i World Trade Center og Pentagon, USAs militære nervesenter, rammet av fly. 16.10 kommer en ny katastrofemelding. Et fly fra United Airlines styrter i Somerset County i Pennsylvania.

Bildene som ruller over skjermen varsler en ny virkelighet. USA er under angrep. Hva blir det neste? En dommedagsstemning preger redaksjonsmøtet i BT denne ettermiddagen.

– Den 11. september fikk folk en ny fiende, og et klart fiendebilde. Ordet terror ble ens med terror fra et spesielt hold, nemlig islam, sier Jan Oskar Engene. Han jobber med terror ved Universitetet i Bergen.

FREDSFORSKER Cecilie Hellestveit peker på at 11. september har ført til en ekstrem polarisering i verden. Nyansene og gråtonene er visket bort etter dette angrepet.

– I alle konflikter fester vage forestillinger om en stor og farlig fiende seg. Når det skjer globalt er det virkelig farlig, sier Hellestveit.

– Jeg tror 11. september 2001 er et skille i tid, og vil stå som et historisk referansepunkt, nesten uansett, om man ikke skal være veldig pessimistisk og tenke at det kan skje noe enda verre som overskygger dette, sier historiker og forfatter Anne K. Bang.

Professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen, mener også 11. september 2001 er et tidsskille.

– Vi kan snakke om en ny mentalitet. Selv om mange er kritiske til krigen i Irak, godtar de fiendebildet og retorikken fra George Bush om at den frie verden står overfor en gruppe terrorister som vil ta alle midler i bruk for å ødelegge samfunnet. Dermed blir det også legitimt å bruke ekstraordinære midler i kampen mot terror, sier Vetlesen.

JAN KJÆRSTAD skriver: «Fem år etter er 11. september 2001 fremdeles et viktig tidsskille. Men aksenten har nå kanskje flyttet seg mer over på det symbolske eller metafysiske planet. Noe i likhet med mordet på John F. Kennedy. Det er BILDENE folk går rundt og husker, disse flyene i det de kolliderer med bygningene og eksploderer, tårnene som faller sammen. Selve ødeleggelsen og de tapte menneskeliv, til og med konsekvensen: krigen i Afghanistan, har kommet i skyggen av disse sjokkbildene, forbløffelsen. 11/9 er en milepæl som markerer manglende imaginasjon. USA, verden, manglet en fantasikraft som kunne forberedt oss på noe slikt. Sett i ettertid er det underlig at man ikke kunne forutsi denne muligheten. Men det kunne man altså ikke. »

VERDEN SYNES altså mer todelt, mer svart/hvitt og mindre nyansert. I alle fall i hodene våre.

Anne Bang har jobbet med arabisk historie, og møtte «den andre siden» umiddelbart. Da flyene rammet skyskraperne i New York, satt hun på flyet mellom Zanzibar og Oman.

– Flyet ble stående i evigheter i Dar el Salam, uten at vi fikk vite årsaken. Jeg fikk først vite hva som hadde skjedd av drosjesjåføren i Oman, forteller Bang. Sener så hun bildene fra USA om og om igjen, sammen med omanske venner.

– Jeg tror ikke de reagerte så annerledes enn folk her i Norge gjorde. Det var ingen jubel. Folk reagerte med skrekk, kanskje blandet med en viss fascinasjon over det spektakulære i denne terroraksjonen. Senere kom selvfølgelig redselen for hva som skulle skje nå, sier Bang.

Hun mener mange i Midtøsten kan ha sympati for motivet bak terroraksjonen.

– De har ingen sympati for handlingen, men for motivet. For mange ble dette første gang de som har oppfattet seg som undertrykte, slo tilbake.

Cecilie Hellestveit var på båten mellom Bergen og Ølve da angrepet mot New York kom. Venner i TV 2 ringte. Fredsforskeren snakker arabisk og hadde allerede arbeidet med fenomenet Osama bin Laden og al-Qaida. Hun fikk komme opp på broen, og følge dramaet over kapteinens samband.

VÅREN 2001 bodde hun i New York, og hun mistet en venn i angrepet på tvillingtårnene.

– Dette angrepet utgjør et vannskille. Nå ble folk flest oppmerksomme på forhold som hadde vært under utvikling i flere tiår, sier Hellestveit. Hun hadde lenge fulgt en radikal utvikling i det sunnimuslimske trosfellesskapet.

– Sunnimuslimene er «islams protestanter». De har ingen pave, og er sterkt desentraliserte. Når noen krefter tyr til ytterliggående tolkninger og terror, finnes ingen absolutt autoritet som kan si «dette er feil», sier Hellestveit.

Hun mener at det som skjedde 11. september virket som et jordskjelv for folk i USA.

– De oppdaget ikke bare at det fantest folk som ville slå til mot landet, men at de faktisk er i stand til å gjøre det. Jeg tror det er vanskelig for oss i Europa å forstå virkningen av dette. Tragisk er det at USA hadde en neokonservativ administrasjon som utnyttet det rommet de fikk, til å styre verden i den retningen de ønsket å gå, sier Hellestveit.

– USA brukte ikke lang tid på å skusle bort mye goodwill?

– Det vil gå inn i verdenshistorien som et stjerneeksempel på hvordan det er mulig å ødsle bort store mengder diplomatisk og politisk kapital på rekordtid, sier fredsforskeren.

HUN PEKER PÅ at det internasjonale samfunn alltid har hatt vansker med å definere hva terror egentlig er. Fra 1936 til 1981 var det i internasjonale fora 109 forskjellige definisjoner av begrepet terrorisme. Ingen av dem ble vedtatt. 11. september 2001 har ikke forandret på dette.

– Derimot har det blitt mye mer virkningsfullt for nasjoner og grupper å kategorisere sine firnder som terrorister, sier Hellestveit.

Jan Oskar Engene peker på at fiendebildet ikke nødvendigvis har støtte i USAs egne tall.

– Islam står som den store fienden, men tallene viser at bildet er langt mer sammensatt. I 2005 døde 14.602 mennesker i terrorangrep. Bare 28, 6 prosent av disse kan knyttes til islamistisk terror, sier Engene.

Strengere kontroller på flyplassene, høye gjerder rundt havnene og skjerping av lovverk. Terrorangrepet på USA har fått konsekvenser.

– En rekke dilemma følger med tiltakene. Terror er for eksempel en type kriminalitet der en ikke kan vente med inngrep til etter at forbrytelsen er begått. Konsekvensene er så alvorlige at det er nødvendig å komme handlingen i forkjøpet. Når oppfordringer og forberedelser til terror skal gjøres straffbare, utfordrer det rettsstaten, sier Engene.

Hellestveit mener det er for tidlig å si om tiltakene har gått så langt at våre demokratiske rettssamfunn vil ta skade.

– Det vil vise seg i årene som kommer, sier hun.

FILOSOFIPROFESSOR Vetlesen mener det er en seier for terroristene når folk flest føler seg mer utrygge, og en seier for dem når Bush og Blair innskrenker borgerrettighetene.

– Alle sikkerhetstiltakene kan bare dempe symptomene, de kurerer ikke ondet, sier Vetlesen.

Han etterlyser en alternativ tolkning av årsakene til at det kom et slikt angrep.

– Etter angrepet spurte Bush «Why do they hate us», og svaret blir at det er irrasjonelle og manipulerte mennesker som står bak. Det blir bekvemt å gi det en religiøs forklaring. Jeg etterlyser en mer selvkritisk linje fra den frie verden, at Vesten går mer i seg selv, sier Vetlesen.

– Hvordan?

– Det økonomiske systemet i verden er en udetonert bombe. Forskjellene bare øker og øker i stedet for å minke, og store befolkningsgrupper blir marginalisert. For å banne i kirken, kan en si det er merkverdig og overraskende at dette ikke har skjedd før, når en ser på ulikhetene i fordelingen av verdens ressurser, sier Vetlesen. Han mener at okkupasjonen av Irak er et godt eksempel på tiltak som bare gir økt grobunn for terror.

– OSAMA BIN LADEN utnytter dette. Enten man liker det eller ikke, så får han et bredt rekrutteringsgrunnlag, sier Vetlesen.

Like etter angrepet kom en rekke spådommer om at dette kom til å få vidtrekkende økonomiske konsekvenser.

– Det fikk en korttidseffekt for flybransjen. Ellers ser den kyniske finansverden terror som en naturkatastrofe som vi må regne med. En tydelig konsekvens av terroren er at finansverden er blitt åpnere, med økt fokus på hvitvasking og på at det er nødvendig å følge pengestrømmene, sier økonomiprofessor Karen Helene Ultveit-Moe.

– Hva har terroren gjort med oss nordmenn?

– Kanskje bare en enda større skepsis til innvandrere fra visse land. Vi i Norge innbiller oss fremdeles at vi lever på en egen planet. Liksom i en egen sikkerhetssone. Vi fortrenger enhver hendelse, f.eks. tsunamien i Østen, som viser at vi henger sammen med resten av verden. Det er fremdeles som om vi ikke helt skjønner hvorfor vi – vi er jo nordmenn! – må stå i lange sikkerhetskøer på flyplassen, svarer Jan Kjærstad per e-post..

– Jeg tror mange barn som opplevde disse fjernsynsbildene vil bære dem med seg for alltid, sier Simon Flem Devold. Verden etter 11. september 2001 kan få noen hver til å ønske seg fallskjerm

STR
REUTERS
REUTERS
REIUTERS
REUTERS