I 1964 ble Seyyed Ruhollah Khomeini forvist fra Iran av sjah Reza Pahlavi som var lei shiamuslimens kritiske røst mot sjahens vestliginspirerte stil.
15 år senere – i januar 1979 – var sjahen blitt så upopulær at han måtte flykte fra landet. Etter årene i eksil – først i Tyrkia, så i Irak og endelig i Frankrike – kom ayatolla Khomeini 1. februar hjem til Teheran og ble tatt imot av anslagsvis seks millioner revolusjonære.
Folkelig støtte
I en folkeavstemning stemte 98 prosent av iranerne for en islamsk republikk og etter et nervespill med rykter om militærkupp, trakk hæren seg 11. februar om kvelden tilbake til sine brakker. Dermed hadde Khomeinis tilhengere full kontroll over Irans hovedstad.
Statsminister Shahpour Bakhtiar gikk av og forvant og Iran radio brakte rykter om at statsministeren hadde begått selvmord.
Ayatolla Khomeini ble regnet som åndelig leder for verdens shiamuslimer og styrte Iran med jernhånd frem til sin død 3. juni 1989.
Forlatte tanks
Men 11. februar for 30 år siden skjedde altså dramatikken i Teherans gater. Sivile demonstranter overtok kontrollen i gatene og tvang politi og offiserer til å flykte og etterlate tanks og våpen.
Khomeini hadde fem dager tidligere ført landet mot krise da han opprettet sin egen regjering under Mehdi Bazargan og oppfordret folket til å demonstrere til støtte for et islamsk regime.
Ti mennesker døde i slaget om en politistasjon og da revolusjonen var et faktum, lød dødstallene på 200 mens 700 ble skadet.
Demonstrantene tok kontroll over flyplassen, radio og TV der de ansatte allerede hadde begynt streiker til støtte for ayatollaen.
Stjal våpen
Utenlandske ambassader ble raidet etter våpen og den eneste motstanden kom fra soldater i elitestyrken Keisergarden som forsvarte sitt hovedkvarter nord i byen.
I en TV-erklæring het det at tre baser var omringet av revolusjonsstyrkene og at forhandlinger var opptatt for å få garden til å overgi seg. Offiserene mente et motkupp var umulig og at det kun ville føre til blodbad.
Dermed var det ingen tvil om at ayatolla Khomeini var Irans sterke mann. Siden har de religiøse kreftene holdt sin jernhånd over den islamske staten og Iran kommet på kant med store deler av den vestlige verden.
Feirer dagen
Iranere i titusentall markerer tirsdag at det er 30 år siden sjahen ble styrtet. Allerede i morgentimene var gatene i Teheran fulle av folk med plakater der slagordene varierte fra «30 års frihet, 30 års stolthet» til «Død over Israel» og «Død over USA».
På grunn av skuddår i den iranske kalenderen blir dagen i år feiret 10. februar.
Iran ble proklamert som islamsk republikk 1. april 1979 og fikk sin egen grunnlov etter en folkeavstemning 12. desember samme år.
