Mars-roveren «Curiosity», eller nysgjerrighet på norsk, er stor som en folkevogn og representerer det mest ambisiøse Mars-eventyret NASA har pønsket ut.

Klokken 07.30 mandag morgen landet roveren på Mars. Det gjorde den til enorm jubel i NASAs kontrollrom. Ingeniørene klemte hverandre, klappet og jublet.

Bilder fra Mars har allerede begynt å tikke inn til NASA, og foreløpig ser alt ut til å ha gått som planlagt.

Det første bildet.
NASA

«Curiosity», som tok av 26. november 2011, skal undersøke om det har vært eller er beboelig i Gale-krateret på Mars. Ekspedisjonen er en del av et større prosjekt som forsøker å finne ut av dette.

Og det er de siste syv minuttene før landing som er de mest kritiske. Når fartøyet nærmer seg atmosfæren til Mars holder det en fart på 5.900 meter i sekundet.

For at landingen skal lykkes må «Curiosity» ha en fart på litt under tre kilometer i timen like før den treffer bakken.

— De siste syv minuttene er det mest utfordrende med hele denne ekspedisujonen, sier Pete Theisinger, prosjektansvarlig for ekspedisjonen.

— For at landingen skal bli en suksess må hundrevis av hendelser gå som planlagt. Mange av dem skjer i løpet av hundredeler og styres av fartøyet selv. Vi har gjort alt vi kan komme på for å lykkes, sier Theisinger.

Dermed biter NASA-ingeniørene negler nå i morgentimene. Skulle fartøyet kræsjlande, vil 15 milliarder kroner gå opp i røyk.

syd5e30c.jpg
syd5e2bf.jpg