ØRJAN BRATTETVEIT

Karibia er et av de områdene i verden som er verst rammet av hiv og aids. Cuba er et unikt unntak. Nå jubler ledere fra de karibiske nasjonene over cubanernes tilbud om hjelp. Cuba vil ta imot leger og sykepleiere i stort omfang for å gi dem nødvendig faglig kompetanse. Cubanerne vil også lede oppbygging og drift av faglig nettverk i de forskjellige landene, og de vil tilby antiretrovirals-medikamenter til langt under markedspris. Disse medikamentene har ført til en kraftig reduksjon av dødsfall blant aidspasientene etter at myndighetene for noen år siden begynte å gi disse gratis til landets aidssyke. Det hevdes også at de reduserer smittefaren fra hiv-smittet mor til barn.

Medikamentene fremstilles på Cuba uten at landet betaler noe til patenthaverne i USA. Fidel Castro sa for noen år siden at landet vil bryte patentloven for å redde menneskeliv og gi fattige verden over samme mulighet som de rike. Cuba trenger ikke frykte sanksjoner for dette da USAs blokade av landet fra før er total.

Cubanerne kom med tilbudet under et møte med Caribbean Community (CARICOM) nylig. Kommuniststyrte Cuba er av politiske årsaker ikke tatt opp som medlem i CARICOM, men samarbeidet har tatt seg kraftig opp de siste ti årene.

Glade for hjelpen

Aidstallene i for eksempel Haiti og Den dominikanske republikken er skyhøye, og myndighetene i disse landene er spesielt glade for cubanernes hjelp. Tall fra FN viser at ved utgangen av 2003 var det henholdsvis 280.000 (av vel 7 millioner innbyggere) og 88.000 (av 8,7 millioner innbyggere) hiv-smittede personer i disse landene. Tilsvarende tall for Cuba er 3300 (av 11,2 millioner innbyggere).

På aidssanatoriet Los Cocos utenfor Havanna, et omdiskutert sted, får man forståelse for hvorfor cubanerne har lykkes der nabolandene ikke har klart å gjøre noe.

— Vi oppdaget det første tilfellet av hivsmitte her i landet i 1985. Da hadde vi i to år jobbet for å bygge opp et forsvar mot utbredelse av hiv-viruset, fortalte sanatoriets direktør Jose Perez for noen år siden. Han er også visedirektør for et forskningssenter som bla jobber for å utvikle medikamenter for å kurere aids.

Cuba fikk en storm av protester da de fratok hiv-smittede frihet i begynnelsen av epidemien.

I dag er sanatoriet åpent, og de 300-400 personene som er tilknyttet kan komme og gå som de vil.

— Vi fikk mye kritikk for kontrollen, men det var et svært viktig trekk. Da vi skjønte at de første smittede hadde pådratt seg viruset i Afrika, oppsøkte vi og kontrollerte alle som hadde vært i Afrika fra 1975 og fremover. Dette og at vi alt i 1986 hadde et sikkert blodgiversystem og gikk tidlig ut med massiv informasjon til innbyggerne, er fakta som gjør at vi har en annen situasjon enn ellers i Karibia. På plussiden må det også trekkes frem at vi har svært få sprøytenarkomane i landet, sa Perez.

Utfordring fra Castro

Fidel Castro har utfordret verdens rike land og Verdens helseorganisasjon (WHO) til å ta opp kampen mot aidsproblemene i Afrika for alvor. Han understreker at penger alene langt fra er nok i land som sliter med dårlig helsevesen, dårlig infrastruktur og lavt kunnskapsnivå. Derfor har Castro sagt at Cuba på kort varsel kan sende 3000 leger, sykepleiere og annet helsepersonell til de verst aidsrammede områdene, dersom de rike landene og WHO bidrar økonomisk til formålet.

At cubanerne vil kunne holde et slik løfte, viser tradisjonen landet har for å sende leger ut i verden. I løpet av de siste 41 årene har over 50.000 cubanske leger og andre helsearbeidere jobbet for Cubas regning i de fattigste områdene i 92 land. Cuba har finansiert legeutdannelsen til flere tusen afrikanere og latinamerikanere.

Ifølge FN er det over 38 millioner hiv-smittede i verden. I fjor ble det registrert 4,8 millioner nye tilfeller, og 2,9 millioner døde av aids.

I en tid der sterke krefter i USA vil bekjempe aids ved å spre ideer om seksuell avholdenhet og Paven fortsatt mener kondomer er synd, er det grunn til å tro at cubanernes fremgangsmåte med hovedvekt på opplæring av helsepersonell, utsending av leger og tilbud om billige medikamenter er å foretrekke. Kanskje er dette noe norske u-hjelpskroner bør brukes til?