En dag sovnet Crystal Tidwall på vei hjem fra jobb.

Klokken var fire om natten. Crystal satt i bilen. Bak rattet. I nitti kilometer i timen.

Hun våknet opp ute på et jorde.

— Jeg hadde englevakt. Og jeg skjønte at det var på tide å se seg om etter noe annet.

Beinhardt

Arbeidsmarkedet i USA er beinhardt, ikke bare for de over 20 millionene som leter etter jobb, men også mange av dem som har fast arbeid.

Crystal (28) jobber på en restaurant, Carolina Ale House. Hun begynner arbeidsdagen klokken halv fem om ettermiddagen. Klokken halv fire om natten er hun ferdig. Da har hun og de andre servitørene vasket restauranten og kjøkkenet etter stengetid. Så skal hun kjøre en time hjem.

— For å være helt ærlig så er dette en drittjobb, sier hun og kaster et blikk over skulderen for å se om sjefen er i nærheten. Det er lørdagskveld og full rulle i den bråkete restauranten, med amerikansk fotball på gigantiske TV-skjermer.

— Det er alltid bedre tips når det er fotballkamp på TV, sier Crystal. En kraftig kar på nabobordet roper på mer øl. Hun ser raskt på klokken. Fortsatt åtte og en halv time igjen til hun er hjemme hos sønnen Brodie og mannen Eric. Hun går skiftet rett gjennom uten pause eller mat.

Det er lange, harde dager, men Crystal er vant til det. Hun har jobbet slik i 11 år, siden hun var sytten.

— En stund hadde jeg jobb på et kontor. Det er den beste jobben jeg har hatt. Men jeg fikk sparken da jeg ble gravid, forteller hun.

Lønnen som forsvinner

Stadig flere amerikanere har jobber som Crystals på Carolina Ale House; for lav, variabel lønn uten sikkerhet og helseforsikring. Servitører tjener gjennomsnittlig 45 kroner timen, ifølge The National Employment Law Project.

Crystal drar frem lønningsslippen sin. "Void" står det på den. Restauranten trekker hele hennes minimale faste lønn i skatt. Hun lever på tipsene kundene legger igjen.

— På en god kveld tjener jeg hundre dollar. Noen ganger går jeg hjem med halvparten, sier hun.

Allikevel sier hun ikke opp. Det vil bety en altfor trang økonomi for den vesle familien, og det kan være vanskelig å finne noe nytt.

— Jeg har forsøkt å søke på andre jobber, sekretærjobber og kontorjobber. Men det er alltid så mange søkere og alltid noen som er bedre kvalifisert enn meg, sier Crystal.

Før hun begynte her hadde hun en kontorjobb i en kort periode. Men da hun ble gravid, ble hun oppsagt.

— De kom med en eller annen unnskyldning, men hovedgrunnen var at de ikke var interessert i å ha en ansatt som var gravid, og jeg hadde ingen kontrakt eller sikkerhet, sa Crystal.

Forskjellene øker

Arbeidsledighet og jobbskapning er det store altoverskyggende temaet i denne valgkampen.

Det var et lite lyspunkt for President Barack Obama da de siste tallene viste at ledigheten nå har falt til 7,8 prosent. På valgmøtene sine skryter presidenten av at landet har skapt 5 millioner nye jobber i løpet av hans periode.

Men problemet er at flesteparten av arbeidsplassene som forsvant var godt betalte middelklassejobber, deriblant en halv million offentlige stillinger.

Flesteparten av de nye jobbene – 58 prosent – er lavtlønnede servicejobber. Det betyr at mange arbeidere som har mistet middelklassejobbene sine nå konkurrerer med Crystal om jobber i butikker og restauranter.

Dette forsterker trenden med økende forskjeller. Gjennomsnittslønnen til de dårligst betalte har gått nedover de siste årene, og ettersom stadig flere arbeidere må knive om disse jobbene, kan arbeidsgiverne presse seg til stadig billigere arbeidskraft.

Halvparten av arbeiderne i USA tjener mindre enn 200.000 i året.

Den liberale økonomen Jeff Faux har anslått at gjennomsnittslønnen i USA vil synke med 20 prosent innen 2025.

— Når politikerne snakker om jobber, jobber, jobber, mener de egentlig lave lønninger, lave lønninger, lave lønninger, sa Faux i et foredrag nylig.

Harvard-økonom David Autor har lenge dokumentert denne trenden, og påpekt at selv om det skapes nye jobber, blir arbeidsmarkedet stadig mer polarisert mellom lavtlønnede hands-on jobber som matservering, og arbeid som krever høy utdanning og spesialisert kunnskap. Dermed blir også spranget opp til middelklassen stadig større og vanskeligere.

Hester

Crystal har flere ganger forsøkt å begynne på skole, men det har ikke klart å fullføre noe.

— Noe av det er min egen feil, fordi jeg ikke har vært disiplinert nok. Jeg kjenner folk som jobber om dagen og går på skole om kvelden. Jeg gjorde det en stund men det ble for mye, sier hun.

Drømmen er å starte for seg selv, gjerne med å trene hester. Hun vokste opp med hester på morens farm. Men da krisen slo inn, gikk de konkurs og måtte selge mange av hestene. Selv har hun et par hester som hun gjerne tar ut en tur om formiddagen, før hun setter seg i bilen og gjør seg klar for et nytt 11-timers skift.

— Det er for usikkert og dyrt å tenke på å leve av hestehold foreløpig. Selv om dette er en drittjobb kan jeg betale regningene. Jeg kan kjøpe fine klær til Brodie. Vi klarer oss selv. Så jeg får holde ut, og håpe det blir bedre.

FELLES TOMT: Da foreldrene til Crystal gikk konkurs og måtte selge hestefarmen, flyttet Crystal, Eric og sønnen Brodie (4) traileren sin til svigerforeldrenes tomt. Eric jobber i en sportsbutikk, og har en bigesjeft med å stoppe ut dyr. - Drømmen vår er å kunne leve av å gjøre det vi liker, sier Crystal.